Toppsjefer i staten kan ikke tjene mer enn statsministeren

Sjefer i statseide bedrifter i Belgia kan heretter ikke tjene mer enn statsministeren, Eli Di Rupo, som tjener 290 000 euro (2,32 millioner kroner) i året.

LØNNSTAK:Belgias regjering under statsminister Elio Di Rupo har klart å vedta et lønnstak for ledere i statlige selskaper. Her poserer statsrådene sammen med kong Filip eller Philippe (alt etter språk) etter det belgiske tronskiftet. Foto: AP / Scanpix / Yves Logghe
LØNNSTAK:Belgias regjering under statsminister Elio Di Rupo har klart å vedta et lønnstak for ledere i statlige selskaper. Her poserer statsrådene sammen med kong Filip eller Philippe (alt etter språk) etter det belgiske tronskiftet. Foto: AP / Scanpix / Yves LoggheVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette gjelder de som blir tilsatt i statseide selskaper fra 1. september i år eller som må fornye kontrakten. De seks regjeringspartiene under ledelse av den fransktalende sosialisten Elio Di Rupo har dermed omsider avgjort et spørsmål som har vært gjenstand for politisk strid i seks år, og som harde innsparingstiltak for folk flest har gjort særlig betent.

Det blir ikke lenger snakk om å betale flere av toppsjefene i den statlige jernbanen, SNCF, 512 000 euro i året, nesten det doble av statsministeren. Nå skal sjefene i statseide selskaper få opptil 200 000 euro (1,6 millioner kroner) i året, med et mulig tillegg på inntil 60 000 euro (480 000 kroner) som er avhengig av resultatet. I tillegg kan de få inntil 30 000 euro (240 000 kroner) i «frynsegoder» som tjenestebil eller tilleggsinnbetaling til pensjon og liknende. Et ytterligere tillegg på inntil ti prosent av lønna kan tildeles i forhold til selskapets størrelse eller av «eksepsjonelle grunner».

Men regelen gjelder ennå ikke Johnny Thijs, sjefen for postverket, B-post. Han tjener 1,12 millioner euro (8,96 millioner kroner), altså 29,5 ganger gjennomsnittlig lønn i Belgia. Han nekter å godta de nye reglene som vil gi ham kvart lønn i forhold til før. Men hans åremål løper ut neste år.

Et enda mer omstridt tilfelle er sjefen for telefonselskapet Belgacom, hvor Staten eier flertallet av aksjene. Didier Bellens tjener 206 000 euro i måneden, nesten like mye som statsministeren tjener i året. Årslønna er på 2,472 millioner euro (19,776 millioner kroner). Han vil ikke godta å gå ned i lønn, sier han. Åremålet løper ut i 2015.

- De overdådige lønningene må senkes, sier ministeren for offentlige selskaper, sosialdemokraten Jean-Pascal Labille.

Men den liberale, flamske visestatsministeren Alexander De Croo sier han forstår en sjef som «nekter å fortsette på sin post med kvart lønn».

I tolv år har man på politisk hold godtatt galopperende lederlønninger, som det har stått stadig mer strid om. Fagbevegelsen har forlangt moderasjon også av lederne i økonomiske krisetider når alle andre rammes av harde sparetiltak. I Belgias innviklede politiske landskap, hvor seks partier deler regjeringsmakt, har det kostet adskillig slit å få til dette politiske forliket for statsminister Di Rupo.

Partienes kamp om å sikre sjefsposter i offentlige selskaper for «sine» har ikke gjort dette mindre vanskelig. Dette er en gammel politisk sedvane. «Hvis dere tar jernbanen og dere posten så skal vi ha telefonen, og så kan vi tilby flyplassen de dere vet, hvis de støtter oss ved neste korsvei», er arbeidsregelen i et land delt mellom tre landsdeler, tre språk og en flora av politiske partier som ikke krysser språkgrensene.

Men: Belgierne klarer å sette et tak på lederlønningene, på tross av all splid ellers.

GRÅDIGE LEDERE: Ingen toppledere i statlige selskaper får tjene mer enn statsminister Elio Di Rupo i Belgia. Foto: REUTERS / Scanpix / Eric Vidal
GRÅDIGE LEDERE: Ingen toppledere i statlige selskaper får tjene mer enn statsminister Elio Di Rupo i Belgia. Foto: REUTERS / Scanpix / Eric Vidal Vis mer