Toppstyrt budsjett

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Når Stortinget i morgen avslutter sin høstsesjon, står ingen saldering av neste års statsbudsjett på dagsordenen. Det er allerede vedtatt etter den oppskriften finanskomiteen for lengst har bestemt, og som er en konsekvens av den nye budsjettbehandlingen i Stortinget. All makt ligger nå i finanskomiteen og partienes ledelse.
  • Endringene i budsjettrutinene har vært synlige for alle. Etter den innledende behandlingen i finanskomiteen er all spenning borte. Finanskomiteen har økt sin makt betydelig i forhold til fagkomiteene, og det flyttes nesten ikke penger under den videre prosessen. Det illustreres best ved at sosialkomiteen klarte å endre sitt enorme budsjett med en halv promille. Med god grunn kan det da spørres hva vi skal med fagkomiteer i Stortinget. De skal jo ha en viss kompetanse på sine områder, men får ikke brukt den.
  • Vi ser godt de fordelene den nye behandlingsformen kan ha for landets finanser. Men regnskapet har også en tapsside. For det kan ikke være tvil om at den enkelte stortingsrepresentant nå er blitt fratatt mye av sin innflytelse. Budsjettbehandlingen har vært viktig for vårt demokrati og for Stortingets rolle. Nå er mye av vitaliteten og oppmerksomheten forsvunnet, dragkampene mellom partier, distrikter og næringer er kommet i bakgrunnen. Det kan sikkert være behagelig for både regjeringen og de enkelte partienes lederskap, men det er ingen gevinst for Stortinget og de enkelte representantene. Tidligere var det kø av delegasjoner som kom til Stortinget for å legge fram sine saker. Det kunne sikkert oppleves som mas, men var samtidig en viktig kanal mot toppen i vårt demokrati.
  • Selvsagt kunne bagateller og lokale hjertesaker få for stor plass, og ofte ble det gjort narr av representanter som sloss for sine hjertesaker. Men alle partier har representanter som er opptatt av en veistump. De bør også ha en funksjon i vårt parlament.