Tør du, Kjell Magne?

I morgen reiser statsminister Bondevik til Brussel, og energiminister Arnstad til København, i et siste forsøk på å stoppe EUs omstridte gassdirektiv. Direktivet, som trolig blir vedtatt neste mandag, fratar Norge råderett over viktige deler av gassressursene i Nordsjøen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Men igjen er det ingenting som tyder på at Bondevik-regjeringen tør, eller kan stoppe direktivet gjennom et ensidig norsk veto.

Energiminister Marit Arnstad (Sp) har tidligere uttalt seg meget kompromissløst om direktivet. Nå er hun ikke engang sikker på om regjeringen vil legge ned veto:

- Nei, det har vi ikke tatt stilling til ennå. Men dersom direktivet blir vedtatt slik det nå ser ut, må vi diskutere det meget nøye, sier Arnstad til Dagbladet.

Tør ikke?

Bondevik-regjeringen mener trolig at det er god grunn til å legge ned veto i denne viktige saken for Norge, men frykter at den ikke kan foreslå veto uten samtidig å stille kabinettsspørsmål.

For gassdirektivet berører alle elementer som kjennetegner den klassiske nei-saken: Det dreier seg om norsk selvråderett, kampen for å beholde kontrollen over naturressursene og motstand mot å bli dirigert fra Brussel.

Spørsmålet er om Bondevik-regjeringen er rede til å stå løpet helt ut, med fare for å måtte sluke enda en kjempekamel - eller i verste fall å gå av hvis den ikke får flertall.
Og er det noe Bondevik ikke har lyst til nå, så er det å gå av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan ikke

Om Bondevik-regjeringen foreslår å bruke veto, blir det trolig ikke flertall for det i Stortinget.

Ap-regjeringen har det siste året også kjempet hardt mot gassdirektivet. Men som Ap's energipolitiske talsmann, Jens Stoltenberg, sier:

- Veto kan bare brukes i helt spesielle og meget alvorlige saker. Dessuten kan et norsk veto undergrave hele EØS-avtalen, sier han.

- Men dette er helt klart en meget viktig og alvorlig sak for Norge. Det handler om vår råderett til naturressursene. Men foreløpig har vi ikke vurdert og drøftet bruken av et eventuelt veto, sier Stoltenberg.

Fortvilet

Det som gjør forholdet mellom EU og Norge så problematisk når det gjelder gassdirektivet, er at Norge står nesten alene som produsentland - mens de fleste EU-land er konsumentland. EU ønsker derfor mest mulig konkurranse, og lavest mulig priser på gassen til sine EU-borgere.
- Det som har vært mest fortvilet, er at EU ikke ser at vi også har felles interesser. Det gjelder først og fremst forsyningssikkerheten. I tillegg til Norge, er det bare Russland og Algerie som forsyner EU med gass. Sånn sett burde også EU være interessert i at vi kan forsette å være en stabil energileverandør i framtida, sier Marit Arnstad.

- Dessuten er gassproduksjonen i Nordsjøen basert på en meget kostnadseffektiv og miljøvennlig ressursforvaltning. Det burde også være i EUs interesse, mener Arnstad.