Tor har flyttet ut igjen

Det er skjedd noe med Frognerparken. Som om den er blitt den gamle, gode igjen. En sein januardag i år dalte vigelandspulsen. Så levende til stede han hadde vært i ti år. Så flyttet han til slutt under tak. Men rastløsheten tok ham. Tor har flyttet ut igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Tor, nå sier jeg det rett ut...


...Han er redd for at'n ikke...


...klarer denne vinter'n.


UTELIGGER FOR ALLTID: Tor har rømt fra den kommunale hybelen i Grønnegata - og tilbake til hans hjem gjennom ti år: paviljongen i Frognerparken.

Det var på den tida han satt og drakk rødsprit i Frognerparken, denne uthogde pletten som ingen forlater før han er fotografert av en japaner. Der, på steinsatsen med skue ned mot millionærvillaene langs Kirkeveien, hadde han sittet, sovet og drukket i ti år. Så, for ni måneder siden, skaffet Frelsesarméen ham kommunalt husly i Grønnegata, Homansbyen. I forrige uke banket vi på. Men Tor var forsvunnet en dag før sommeren. Siden hadde ingen sett ham. «Ser'un så hils fra alle jentene i Grønnegata, 'a!»


...Han er redd for at'n ikke...


...klarer denne vinter'n.


UTELIGGER FOR ALLTID: Tor har rømt fra den kommunale hybelen i Grønnegata - og tilbake til hans hjem gjennom ti år: paviljongen i Frognerparken.

TILBAKE PÅ GOLANHØYDEN


- Hei, Tor. Kjenner'u meg igjen?
- Er det deg, kælven. Sett deg her, for faen!
Vi fant ham på Golanhøyden, klunkende på morramedisinen, en polets Bitter.
Hvorfor Stavanger-Tor flyttet ut igjen?
- Det var for dyrt. De tok jo halve trygda hans for et rom som var så lite at'n måtte snu i senga for å skifte mening, svarer Vidar.
De fire siste åra har han bodd på steinsatsen på toppen av Frognerparken, med Tor. På det kaldeste delt sovepose. Det er 20 år siden han som 13-åring kom hjem til leiligheten på Vaterland. Bare far og masse venner var hjemme. «Hvor er mamma?» spurte Vidar. «Mora di er dau. Nå får'u klare 'rei sjæl,» svarte far. Siden har adressen vært «Poste restante».
- Det e ikkje bærre engler i byen, hveser Tor. Sliten nå. Anginaen tar hardt på morran.
- Derfor er jeg glad jeg har Tor. Han er som en far for meg. I morres lå jeg med hodet i fanget på'n. Kjente nærkontakt. «Åh, det er så deilig.»

KLARER IKKE VINTER'N


Sier en av Oslos 210 uteliggere. Så mange har Frelsesarméen registrert per i dag. En markant økning fra 50 osloborgere uten noe sted å bo i august i fjor. Armeen sier økningen er et nasjonalt fenomen.
- Og mørketallene er høye. Jævlig mange ligger hos «kamerater», eller tar tre dager på «Prinsen» og så rett ut igjen. Jeg har akkurat hatt dobbeltsidig lungebetennelse. Etter to døgn på Legevakta kasta 'rem meg rett ut. Jeg veit du ikke liker å høre 're, Tor; men mange ganger har jeg mest løst til å ta livet mitt, sier Vidar.
Da vi møtte Tor i vinter ble han i løpet av ei uke innlagt på akuttinstitusjonen «Rusa» og Lovisenberg sykehus etter hjertestans.
- Og nå?
- Nå går'e i bølger me'n. Han vil ikke si det sjøl. Unnskyld, Tor, nå sier jeg det rett ut: Han er redd for at'n ikke klarer denne vinter'n.
Det glinser i øyekroken.
- Kanskje han bør tilbake til rommet han fikk av kommunen i Grønnegata?
Vidar ser på Tor, han har sovnet, rødspritflaska stikker fram fra innerlomma.
- Nei, da heller en nøkkel, et hjem, hvor jeg kan ta med Tor inn. Det er det eneste mennesket jeg har, når jeg ikke regner med Frelsesarméen og sånn. Det er ikke for ingenting at jeg kaller ham pappa.
- Pappa, gjentar han med Donald-stemme.
- Pappa, hermer Tor, og gliser, sovner igjen.
- Humøret kan ingen ta fra oss, i hvert fall. Noen ganger ligger vi på gølvet og skriker. Flipper ut. Latteren forlenger livet.

HA DET, TOR!


- Mange kommer for å lett'n for trygda rundt den tjuende. Det er under skosåla lavt. Da tilter'e for meg. Da blir'e tornebusken. Så hver den tjuende er jeg i nærheten og tar penga fra'n. Så gir jeg'n penger når'n er nykter. Det er sånn det ska' værra. Det fine med oss er at vi stoler på hverandre. Går jeg i lomma på'n så gidder'n ikke å reagere. Gjør andre det, så reagerer'n dønn.
Tor er i drømmeland. Ikke så levende som i vinter.
Han og Vidar har fått seg vegg til vegg-teppe. Likevel fryser vi. Oppbrudd. Vidar spør om noen kroner til «blankvann». Svaret er nei. 7-Eleven, Kroa, Kafeen. Noen av dem vil nok skaffe Tor og Vidar en matbit i kveld. Dagbladet går, uten å legge igjen ei krone. Forlater Frognerparken. Halser kalde inn på ei kro på Majorstua. Bestiller uthungret to store Cola og to saftige Bacon-Burgere.
- Brrr. Det var godt å komme inn, hutrer vi, for så å henvende oss til kelneren: - Kjapt, er du snill. Vi er skrubbsultne.