Tør hvor andre tiet

Navn: Per-Olav Sørensen Alder: 36 Yrke: Regissør og journalist

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I utgangspunktet føles det halsbrekkende å ville gjøre teater av vår største nasjonale skam: Taternes rundt 500-årige historie i Norge. Den handler om forvisning, fantejakt med rett til å drepe, interneringsleirer, forbud mot å drive handel (1921), sterilisering (1934), forbud mot hestehold (1952). Først i 1986 ble loven om særomsorg for tatere avviklet.

Per-Olav Sørensen tør. Fordi han har en god historie å fortelle. Han forteller om en mor og hennes 12 barn. De ble alle fratatt henne og plassert i fosterhjem. Avhengig av tilfeldigheter, geografi, fosterforeldre og andre ting, spenner deres livshistorier fra den bunnløse tragedie til kjempesuksess i livet. Alle historier er sanne, hentet fra virkeligheten. Sørensen, som har ansvar for konsept, manus og regi, har bare tillatt seg å samle skjebnene i en familie.

- Uten Yolande Bavan som selve urmoren, hadde jeg aldri våget å gå i gang med dette. Hun er født og oppvokst på Sri Lanka, er utdannet konsertpianist, ble fetert skuespiller i England, sang med bl.a. Lambert, Hendricks og Count Basie i USA, har gjort flere stjerneroller på Broadway og Cleveland Playhouse. Hun kjenner indisk musikk, som også er opprinnelsen til taternes musikk, hun er strålende på scenen. Musikken er også en bærende kraft i forestillingen, sier Sørensen til Dagboka.

Her i Dagbladet kjenner vi ham godt. Han kom som sommervikar i -85 og gjorde alt innen journalistfaget som vikar og frilanser. Han har gjort «gøy med grill», løpt etter brannbiler, skrevet om politikk, teater, litteratur. Sommeren -97 lagde han en reportasjeserie om vaksiner som bidro til at hele det norske vaksinasjonsprogrammet ble gjennomgått og endret.

- Jeg er stolt av å være journalist, og regner meg fortsatt som en. Faget har også vært nyttig for meg som teatermann. Det har gjort det lettere for meg å drive research, finne de riktige kilder. I bakhodet går jeg med en god journalistisk idé, men det tar vel et par år før jeg får realisert den.

Sørensen har hatt stor suksess i USA sammen med den tsjekkiske scenografen Pavel Dobrusky. De gjorde tre store produksjoner ved USAs nest største teater, Denver Center Theatre, blant annet en dramatisering av Isabel Allendes noveller, noe som innbrakte dem flere priser. Her hjemme husker vi dem spesielt for komediesuksessen «Tante Augusta og jeg».

Til sommeren skal han prøve seg med film. Og framtidsdrømmen er å åpne sin egen bar.