Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tør ikke å jobbe i Kabul

Krigen i Afghanistan gjør det stadig vanskeligere å finne mennesker som er villige til å jobbe der.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KABUL (Dagbladet.no): Det brutale terrorangrepet på hotell Serena som kostet minst sju mennesker livet, har rystet de utenlandske hjelpearbeiderne i Afghanistan. I frykt for at truslene om flere angrep mot vestlige skal bli en realitet, unngår mange nå restauranter og andre møtesteder og holder en mye lavere profil enn tidligere. Torsdag rammet et nytt selvmordsangrep Kabul. Minst en person ble drept og flere skadd.

Hjelpearbeiderne i Kabul diskuterer nå om de orker å bo her lenger. De første har allerede reist ut av landet.

Trenger modige folk

Mandag kom den norske generalsekretæren i Flyktninghjelpen Elisabeth Rasmusson på besøk til Afghanistan. 225 afghanske og utenlandske hjelpearbeidere jobber for Flyktninghjelpen her. Rasmusson innrømmer at hun er redd for at de utenlandske hjelpearbeidere begynner å forlate Afghanistan.

- Det at folk forlater Afghanistan må vi bare ha stor forståelse for. Men Flyktninghjelpen er en av de mange organisasjonene som kommer til å fortsette å jobbe her. Og det kan vi gjøre fordi vi har profesjonelle sikkerhetsfolk som jobber fulltid med sikkerhet, og vi har strenge sikkerhetsregler, sier Rasmusson.
 

- Men det er mange utlendinger i Kabul som vurderer å dra hjem. Er du sikker på at dere vil ha nok folk til å drive arbeidet deres?

- Nei, jeg er ikke sikker på det. Vi ser jo allerede nå at det er vanskelig å rekruttere folk til Afghanistan. Alle de som jobber for oss er veldig modige og engasjerte mennesker. Og det er den type mennesker som vil komme til dette landet nå. De finnes, og vi skal nok klar å huke tak i så mange som mulig. Men at det er vanskelig å rekruttere til Afghanistan, både for oss og andre organisasjoner, er helt klart, sier Rasmusson.

FN er blant organisasjonene som har lange lister med ledige stillinger i Afghanistan.

Har ikke fritid

HUMANITÆR KRISE: - Vi diskuterer sikkerhetssituasjon i Afghanistan mye, men vi diskuterer nesten ikke den humanitære krisen, sier Elisabeth Rasmusson (i midten) som nylig ble generalsekretær i Flyktninghjelpen. Foto: Anders Sømme Hammer
HUMANITÆR KRISE: - Vi diskuterer sikkerhetssituasjon i Afghanistan mye, men vi diskuterer nesten ikke den humanitære krisen, sier Elisabeth Rasmusson (i midten) som nylig ble generalsekretær i Flyktninghjelpen. Foto: Anders Sømme Hammer Vis mer

Flyktninghjelpen merker rekrutteringsproblemene blant annet ved at noen av organisasjonens internasjonale stillinger i Afghanistan har stått ledig lenge, forteller Rasmusson. Organisasjonen hadde store problemer med å rekruttere en ny landdirektør til Afghanistan. Det endte med at en kvinne som nettopp hadde begynt å jobbe i Den sentralafrikanske republikken, måtte bli overtalt til å komme og lede Flyktninghjelpens arbeid i Afghanistan istedet.

- Vi må jobbe med folk for å motivere dem til å komme hit. Også tror jeg det er veldig viktig for dem som jobber her at de merker at vårt hovedkvarter følger med på hva de gjør. Vi ser hva slags arbeidsforhold de har, og vi lytter til det de har behov for. Nå er sikkerhetssituasjonen slik at folk er stuck på kontoret og hjemmet. Flere bor i bygninger på samme sted som kontoret. De har ikke noe velferdstilbud. De pleide så vidt jeg skjønner å gå og trene på et helsestudio på hotell Serena. Det kan de ikke gjøre lenger. Det er klart at folk kan lese og se filmer, men det er veldig vanskelig å leve over tid i en situasjon der du ikke har noe fritid eller privatliv, sier Rasmusson.

Verre enn ventet

Hun sier at den humanitære krisen i Afghanistan som hun har sett denne uken, er verre enn ventet. Tirsdag skrev Dagbladet.no om de elendige forholdene 160 familier med flyktninger lever under på en åpen plass i Kabul. En mann hadde nettopp frosset ihjel. De voksne og barna mangler mat og medisiner. Flyktninghjelpen har i lenger tid forsøkt å hjelpe disse menneskene, men de møter motstand.

- Eiendommen eies av myndighetene. Jeg har fått informasjon om at myndighetene er veldig lite villige til å la hjelpeorganisasjoner gjøre noe særlig i disse områdene fordi de er redde for at dette skal virke som en magnet på andre flyktninger.

- Så da hjelper de ikke folk som trenger det fordi de er redde for å få en strøm av flyktninger til byen?

- Det er myndigheter i mange land som reagerer på den måten. Men de som flykter fra Sør-Afghanistan kommer ikke hit fordi det er så bra i Kabul. De flykter fordi husene deres er ødelagt og familiene deres er drept. Vi er i forhandlinger med myndighetene og FNs høykommissær for flyktninger for at de skal gi oss en avtale slik at vi kan hjelpe disse menneskene, sier Rasmusson. Hun sier hun har et sterkt håp om at Flyktninghjelpen skal få lov til å gi de internt fordrevne husly og ovner. Rasmusson er «ekstremt bekymret» for den humanitære situasjonen i Afghanistan nå som pakistanske myndigheter har sagt at de skal stenge leirene med afghanske flyktninger.

- Det er omlag 2,3 millioner afghanske flyktninger i Pakistan. Pakistan ønsker å stenge leirene og tvinge folk over grensen til Afghanistan. Men her er det ikke noe mottaksapparat. Hva kommer til å skje når så mange mennesker kommer hit?, spør Rasmusson.

image: Tør ikke å jobbe i Kabul
FÅR IKKE HJELP: Afghanske myndigheter vil ikke at denne jenta skal få hjelp fordi de frykter at det kommer til å føre til at flere flyktninger kommer til Kabul.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media