JUBILERER: Moammar Gaddafi feirer 40 år som diktator. Foto: Scanpix
JUBILERER: Moammar Gaddafi feirer 40 år som diktator. Foto: ScanpixVis mer

Tør ikke dra på diktatorfest

Men Gaddafis olje vil Europas statssjefer gjerne ha.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Verdens største scene!
Et kjempetelt!
Jagerfly-show!
Fyrverkeri!
Robert Mugabe!

Det manglet ikke på trekkplastre når Muammar Gaddafi i går arrangerte det som er blitt omtalt som den mest spektakulære festen i Afrikas historie. Evenementet markerer at det er førti år siden Gaddafi tok makten i Libya ved et militærkupp, og skal vare hele uka til ende — selv om mange av de inviterte har takket nei til å komme. Nicolas Sarkozy kommer ikke. Ikke Gordon Brown. Heller ikke Spanias statsminister Zapatero. Silvio Berlusconi var riktignok med på et slags vorspiel, men dro før selve festen startet. For Europas ledere er i en vrien situasjon: Ingen tør omfavne Gaddafi altfor åpenlyst. Men de er enda reddere for å miste muligheten til å tjene på den storstilte olje- og gassutvinningen som pågår i landet.

Derfor er mange ivrige etter å gi Gaddafi presanger. Berlusconi,for eksempel, ga en motorvei da han var innom på snarvisitt i helgen, et mye omtalt prosjekt som også skal bøte på Italias synder som kolonimakt. Det er ikke helt klart hva Gordon Brown har gitt i presang — men mye tyder på at det kan ha vært en flykaprer.

I helga kom det fram at den britiske regjeringen unnlot å holde den Lockerbie-dømte Abdelbaset al-Megrahi utenfor en fangeutvekslingsavtale, etter press fra Libya. Bare seks uker etter at avtalen ble undertegnet, godkjente Gaddafi en annen avtale — én som sikrer oljeselskapet British Petroleum rettigheter til å drive oljeutvinning i landet. Justisminister Jack Straw har sagt at alle anklager om at al-Megrahi ble løslatt mot oljepenger er«totalt usanne» og «absurde».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det som er sikkert er at Gaddafi har vist seg som en riktig god forhandler de sisteårene. Siden FN-sanksjonene mot ham ble opphevet, har han sørgetfor å hale i land flere lukrative avtaler. For Frankrikes del handler det ikke minst om avtaler om våpensalg og etablering av atomkraftverk. De ble ikke undertegnet i hemmelighet — Gaddafi fikk til og med slå opp teltet sitt midt i Paris i 2007, til tross for at representanter for Sarkozys egen regjering advarte mot å la Gaddafi «tørke av seg blodet etter sine forbrytelser påFrankrikes dørmatte.» Men Sarkozy avfeide kritikken som verdensfjernt pjatt fra eliten som liker å tro at de løser verdens problemer «over en café au lait ved Seinens bredd».

For Italia handler kurtiseringen av Gaddafi ikke minst om innvandring. I mai i år, etter løfte om investeringer og økonomiske kompensasjoner, godtok Libya for første gang å ta imot båtflyktninger Italia returnerer. Ettersom Libya ikke har signert FNs flyktningkonvensjon, er det en avtale som høster skarp kritikk. Men den preller av på Berlusconis regjering, som også er fornøydover å ha sikret seg en plass i første rekke når libyske olje- og gasskonsesjoner skal utdeles. Selv minister for regelverksforenkling Roberto Calderoli, politikeren som i sin tid trykket mohammedkarikaturene på t-skjorta si, angrer nå på sin tidligere motstand mot muslimen Gaddafi. «Leve Libya. Leve realpolitikken», sa han i et intervju på mandag, der han fortalte at han er glad for den billige gassen Italia nå skal få. Calderoli gleder seg også over at han er blitt lovet en presang Gaddafi opprinnelig har gitt Berlusconi: To kameler.

Det går ikke fram av intervjuet hvorvidt han har planer om å sluke dem alene, eller dele dem med andre europeiske kolleger.