Innstramming av NAV-regler:

Tordner mot regjeringen: - Det er ikke lett å forsørge en familie med 40 prosents lønn

Lysbakken om Nav-regelverket: - Mennesker blir gitt opp

SKAPER FATTIGDOM: Audun Lysbakken retter sterk kritikk mot regjeringens innstramming av NAV-regelverket. Han mener innstrammingen av regelverket for arbeidsavklaringspenger skaper økt ulikhet. Foto: NTB Scanpix
SKAPER FATTIGDOM: Audun Lysbakken retter sterk kritikk mot regjeringens innstramming av NAV-regelverket. Han mener innstrammingen av regelverket for arbeidsavklaringspenger skaper økt ulikhet. Foto: NTB ScanpixVis mer

SV-leder Audun Lysbakken har tidligere langet ut mot regjeringens innstramming av NAV-regelverket og har beskrevet det som en brutal politikk som rammer mange. I Stortingets spørretime i dag fortsatte han kritikken.

- Svært mange mennesker er bekymret for innstramming i regelverket for Arbeidsavklaringspenger. Mennesker blir gitt opp og overlates på bar bakke. De er tvunget til å få sosialhjelp eller bli forsørget av ektefelle, sa SV-leder Audun Lysbakken fra talerstolen i Stortinget før han stilte arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) spørsmål om hun ville revurdere det innstrammede regelverket for AAP-stønad.

Innstrammingene, som ble iverksatt 1. januar 2018, betyr et kortere løp på arbeidsavklaringspenger (AAP) - fra fire til tre år. I tillegg er vilkårene for å få utvidet perioden innskrenket og forlengelse av stønaden kan bare gis i to år.

Målet med regjeringens innstramminger i regelverket er å få flere mottakere av AAP tilbake i jobb raskere.

Hauglie var klar på at hun mener endringene i regelverket er nødvendige.

- Enhver endring av velferdsordninger er krevende. Da vi kom i regjering hadde sysselsettingsandelen falt. Det var store behov for å gjøre endringer slik at flere som sto utenfor i samfunnet kom på innsida. AAP-stønaden hadde store svakheter. Nav-ansatte mente det måtte forbedringer til. Endringer var nødvendige, svarte Hauglie.

- Tøffe historier

Lysbakken fortalte i Stortinget om møter han har hatt med mennesker som er rammet av innstrammingen i regelverket.

- Det er tøffe historier om hvordan regelverket har slått ut. Jeg har snakket med en trebarnsmor som har jobbet i 20 år uten sykefravær. Hun har nå opplevd å bli syk. Snart mister hun AAP-stønaden. Det er ikke lett å forsørge en familie med 40 prosents lønn. Det blir flere fattige. Hva er Hauglies melding til fortvilte mennesker som er i denne situasjonen, spurte SV-lederen.

- Vi arvet ordninger som ikke fungerte godt nok. Mange går for lenge passivt på ulike stønader. Mange som kommer inn på AAP mangler kompetanse og kvalifikasjoner. Vi har gjort det lettere å prøve seg i jobb uten å miste AAP. Vi har gjort en rekke forbedringer. Jeg tror det kommer til å bli bra, men det er for tidlig å si, svarte Hauglie.

Ostehøvelkutt i NAV

- Men hvilken melding har du til menneskene det ikke går bra med? gjentok Lysbakken.

- Vi har forbedret systemet betydelig. Vi har endret kvalifiseringsprogrammer og gjort store endringer i introduksjonsordningen (ordningen skal styrke grupper av nyankomne innvandreres mulighet til å komme seg inn i arbeidslivet journ. anm.). Sysselsettingsandelen går riktig vei. Færre unge mottar sosialhjelp enn tidligere, men vi er ikke i mål. For mange mennesker står utenfor. Det skal vi jobbe for å ordne opp i. Nav fikk tildelt ressurser for å følge opp mottaker av AAP. NAV fungerer bedre nå enn tidligere, sa Hauglie.

- Dette er ikke en debatt om innvandring. Jeg hører ingenting som skal hjelpe situasjonen for dem som står på bar bakke. Vi ønsker strakstiltak og reversering. Det er heller ikke slik at det kommer støtte til endringene fra Nav-ansatte. De advarer mot det som skjer. Det krever mye arbeid å følge opp den enkelte. Nav er utstyrt med ostehøvelkutt og mindre ressurser, sier Lysbakken.

Beskrives som fattigdomsfelle

Fredag skrev Dagbladet om Elin Marie Jahren (40) som frykter å måtte selge huset etter å ha blitt rammet av at Nav-regelverket ble strammet inn.

Jahren og sønnen på 9 år lever nå på til sammen 16 500 kroner i stønader i måneden. Jahren, som i fire år har jobbet for å komme seg tilbake til arbeidslivet i samråd med Nav, mistet stønaden etter å ha nådd maksgrensa for AAP i fjor. Hun føler at hun blir urettmessig rammet av det nye regelverket.

Olav Lægreid, advokat og ekspert på trygderett, har tidligere uttalt til Dagbladet at han har klienter han mener fortsatt burde få AAP-stønad, men som i stedet tvinges til å bli sosialklienter.

- Det er klart at dette er en fattigdomsfelle. For å få sosialhjelp må man være helt på felgen. Det betyr at man må selge unna verdier som bolig for å frigjøre midler. Disse må brukes opp før man får sosialhjelp, sier han.

Han peker på at sosialhjelp også vurderes ut fra ektefelles inntekt og at dette også får konsekvenser:

- Resultatet kan bli at man ender opp med 0 i inntekt. En konsekvens kan være at familielivet sprekker fordi det er umulig å fortsette samlivet grunnet økonomien. Man må flytte for å få sosialhjelp, sier advokaten.