OMSTRIDT: Å bruke politibiler til å «torpedere» andre biler eller andre trafikanter er ikke en del av norske politifolks offisielle opplæring, men praktiseres likevel.          Illustrasjonsfoto: SCANPIX
OMSTRIDT: Å bruke politibiler til å «torpedere» andre biler eller andre trafikanter er ikke en del av norske politifolks offisielle opplæring, men praktiseres likevel. Illustrasjonsfoto: SCANPIXVis mer

Torpederte syklist med sivil politibil

Riksadvokaten slår alarm etter flere farlige biljakter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): «Hva er det du gjør?», utbrøt kollegaen i passasjersetet da en politimann stoppet to flyktende 16-åringer ved å krasje inn i mopeden de kjørte på en gangvei på Toten.

Nå stiller også riksadvokat Tor-Aksel Busch spørsmål ved den spesielle metoden. Det skjer etter at to slike pågripelser har endt med at politifolk har blitt tiltalt og dømt for flere lovbrudd.

Politidirektoratet må nå finne ut hvordan det politifolk kaller «torpedering» egentlig blir praktisert i Norge. Manøveren er kjent for mange tv-seere gjennom actionfylte amerikanske politiserier, men den blir ikke undervist ved Politihøgskolen og er ikke en del av det norske politiets instrukser.

- Dette var tjenestehandlinger som vi mener ikke er i samsvar med regelverket, og vi fikk rettens medhold i det. Nå har vi orientert Politidirektoratet skriftlig slik at det kan vurdere om sakene aktualiserer endringer i instrukser eller opplæring, sier assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud til Dagbladet.no.

Kjørte på syklende narkoselger
Pågripelsen nevnt innledningsvis skjedde sommeren 2006, da politipatruljen satte i gang forfølgelse av mopeden fordi de mistenkte at den var stjålet. Guttene på mopeden var begge 16 år gamle.

Etter først å ha blitt forsøkt stoppet i et boligområde, kjørte de inn på en gang- og sykkelsti, der politimannen etterhvert bestemte seg for å stanse mopeden i fart ved å kjøre inn i bakhjulet så mopeden veltet, til tross for at den ene gutten ikke hadde hjelm. Ungdommene falt av og fikk blant annet skrubbsår på hender og knær.

I Kristiansand 6. september 2007 oppsto en lignende situasjon da en politibetjent i en sivil bil så det han mente var narkosalg ved en skole i byen. Den mistenkte oppdaget politimannen og stakk av fra stedet - på sykkel.

Politiet tok opp jakten med bil, blant annet over en gressplen og inn på en gang- og sykkelsti langs ei elv, der syklisten ble innhentet i en hastighet på 20-30 kilometer i timen. «N.N.  har forklart at han da bestemte seg for å pågripe [mistenkte] ved å dytte sykkelen over ende med fronten av bilen. (...) [han] falt av sykkelen og rullet rundt noen ganger (...)», heter det i dommen fra Kristiansand tingrett.

13. januar i år ble politimannen dømt for grov uforstand i tjenesten, legemsfornærmelse og brudd på Vegtrafikkloven til en bot på 10 000 kroner. Også i mopedlsaken på Toten ble politimannen dømt for grov uforstand i tjenesten og måtte betale en bot på 5000 kroner. Spesialenheten for politisaker anbefalte på sin side at det ble opprettet disiplinærsak.

I en tredje biljakt-sak i fjor, der den mistenkte mannen senere krasjet i et tre og døde, ble politiet sterkt kritisert for bruk  av torpedering fordi det bidro til å opphete situasjonen, men anmeldelsen av politiet ble henlagt.

Risikovurdering
Biljakter er blant annet regulert av Justisdepartementets instrukser om "Politiets trafikktjeneste" (GP-4027), der det heter:

«Forfølgelse med pågripelse som mål bør kun skje når det fremstiller seg som ubetinget nødvendig at personen i det forfulgte kjøretøy øyeblikkelig pågripes. Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes om pågripelse er av så stor viktighet at det kan anses forsvarlig å oppta forfølgelse.»

Men torpedering er ikke noe politifolk offisielt blir opplært i, ifølge en rapport fra Spesialenheten for politisaker datert 29. april 2008.

- Det er nok en viss praksis for å bruke politibiler på denne måten, da oftest for å stoppe en bil på flukt og ikke myke trafikanter. Men det finnes ingen instruks som nevner  torpedering. Jeg synes at  brevet som er sendt fra Riksadvokaten  er en klar oppfordring til direktoratet om å se nærmere på dette spørsmålet, og det stiller vi oss bak,  sier sjefen for Spesialenheten, Jan Egil Presthus, til Dagbladet.no.

Hans enhet mente først - under sterk tvil - at de nevnte sakene skulle henlegges, men begge avgjørelsene ble overprøvd av Riksadvokaten, som så mer alvorlig på tilfellene og ville straffe politifolkene.

- Dette handler om risikoen ved metoden holdt opp mot hvor viktig det er å stanse vedkommende. Hvis det er snakk om et alvorlig lovbrudd eller fare for ytterligere kriminalitet, vil vurderingen være annerledes enn ved mindre forbrytelser og hvor lovbryterens identitet er kjent, sier assisterende riksadvokat Kallerud.

Han understreker at det ikke er Riksadvokatens oppgave å instruere politiet om hvordan denne type tjeneste skal utføres, og at det blir opp til Politidirektoratet å ta saken videre.

VARSLET POLITILEDELSEN: Riksadvokat Tor-Aksel Busch har orientert Politidirektoratet om de spesielle tilfellene. Foto: SCANPIX
VARSLET POLITILEDELSEN: Riksadvokat Tor-Aksel Busch har orientert Politidirektoratet om de spesielle tilfellene. Foto: SCANPIX Vis mer