SLÅR TILBAKE: Regjeringspartiene har fått mye pepper for klimaprofilen til forslaget til statsbudsjett for 2017. Nå svarer Høyre med sitt eget regnestykke. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
SLÅR TILBAKE: Regjeringspartiene har fått mye pepper for klimaprofilen til forslaget til statsbudsjett for 2017. Nå svarer Høyre med sitt eget regnestykke. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

Klimakrangelen

Torsdag var det for «krevende» for Siv å regne ut. Nå har Høyre laget sitt eget klimaregnestykke

Høyre svarer på klimakritikken med et regnestykke som påberoper seg utslippskutt på to millioner tonn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Artikkelen ble oppdatert 12. oktober med en presisering i Høyres regnestykke (se under).

- De ulike tallene som har versert fra forskjellige forskere viser hvor vanskelig disse utregningene er, men vi har nå forsøkt å regne ut noe av potensialet og langtidsvirkninger utover avgiftsøkninger på bensin og diesel, sier Høyres miljøpolitiske talsperson, Tina Bru til Dagbladet.

Da statsbudsjettet ble lagt fram torsdag, oppsto det et komplett tallkaos i Stortingets vandrehall.

Politikerne og lobbyistene var nærmest unisone i sin slakt av budsjettets klimaprofil, fordi det tilsynelatende bare la opp til 2.1 prosent kutt i klimagassutslippene i 2030. Men etter noen timer ble det klart at flere politikere, lobbyister og journalister ikke hadde hørt godt nok etter da Siv Jensen talte.

«Neste runde med oppdaterte framskrivninger kommer i 2017», var nemlig regjeringens beskjed da det gjaldt klimaeffekten, fordi dette er «krevende utregninger».

- Framskrivingene som forekommer i statsbudsjettet er basert på det som var vedtatt og satt i gang i 2013, altså den rødgrønne klimapolitikken. Vi har satt i gang en rekke tiltak som vil kutte utslippene og tallene vil se annerledes ut når vi får oppdaterte framskrivinger neste år. Klimapolitikken handler uansett om mer enn drivstoffavgiftene, forklarer Bru.

Det eneste Siv Jensen kunne vise til, var at avgiftspakka for bilister ville føre til et kutt på 200 000 tonn CO2, et estimat forskere tidligere har uttalt at er for høyt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sprikende tall

Dagbladet kunne derimot presentere flere regnestykker basert på Cicero og Zeros analyser av statsbudsjettet, og dommen falt på et kutt mellom 140 000 tonn og 168 500 tonn CO2.

Forskere, politikere og lobbyister var fortsatt enige om at dette var lang fra nok. Men etter at regjeringen torsdag slo fast at det var for krevende å regne ut statsbudsjettets klimaeffekt, har Høyre brukt de siste dagene på å utarbeide det de mener er et «mer helhetlig regnestykke» (se faktaboks).

I motsetning til blant annet Cicero og Zero, mener Høyre at budsjettet ville gitt kutt på 535 000 tonn.

I tillegg peker Bru på at karbonfangstprosjekter vil kunne føre til kutt på 1,52 millioner tonn CO2 innen 2020.

- Dette er vel høyst usikre tall?

- Det forutsetter fortsatte bevilgninger i årene framover, og at konseptstudiene blir realisert. Men vi foreslår å bevilge 360 millioner kroner til videre konseptstudier på alle tre prosjektene. Det er realiserbart, og det sier noe om den helhetlige klimaprofilen i budsjettet. Selv om transportsektoren er viktig, så er vi avhengig av også andre tiltak for å nå med utslippsmål om 40% kutt, sier Bru.

Skeptisk til fakta

Assisterende direktør ved Transportøkonomisk Institutt (TØI), Kjell Werner Johansen, har sett på Høyres tall.

Han mener omlegging av engangsavgiften vil kunne gi en effekt på utslippene fra nye biler. Hvert gram gjennomsnittlig reduksjon gir ca 2 700 tonn på et år. Han støtter også estimatet på omsettingskravet for biodrivstoff.

Han vil ikke uttale seg om den potensielle effekten fra karbonfangstprosjekter, men mener fortsatt at estimatet for effekten av økte bensin- og dieselavgifter er for høyt.

Der regjeringen mener de to avgiftene vil gi en effekt på 114 000 tonn i redusert utslipp, mener Johansen at det riktig tallet er 40 000 tonn.

- Jeg vet ikke hvor regjeringen har fått sitt tall fra, sier Johansen, og legger til:

- Fakta har dårlige vilkår i den politiske debatten, og det gjelder på begge sider av den politiske skalaen.

Uenig med forskere

I tillegg har Cicero tidligere regnet ut effekten av reduksjon av årsavgift, reduserte bompengesatser og færre fordeler for elbiler, noe som totalt vil kunne gi en økning på 75 000 tonn CO2. Dette er ikke inkludert i Høyres budsjett.

Summerer man Høyres tall med forskernes korrigerte effekter, reduseres budsjettets netto utslippskutt fra 535 000 tonn CO2 til 385 800 tonn.

Tina Bru står likevel på effekten på 200 000 tonn, med henvisning til Finansdepartementets utregning.

STATSMINISTEREN: Erna Solberg (H) kaller årets statsbudsjett som det grønneste statsbudsjettet noensinne. Video: Dagbladet Vis mer

- Jeg registrerer at Cicero legger inn andre premisser i sin regnemodell, men jeg må stole på ekspertene i Finansdepartementet. Når det er sagt, er det ikke gitt at reduksjon i bompenger utenfor byene, hvor innbyggerne uansett er avhengig av å kjøre bil, vil føre til økt bilbruk, sier Bru, og påpeker at dyrere drivstoff gjør dessuten de miljøvennlige alternativene mer konkurransedyktig.

- Men selv om det skulle vise seg at deres regnestykke stemmer, så mener forskere og politikere fortsatt at det må kraftigere lut til for å nå målene?

- Budsjettet vil føre til større utslippskutt på sikt enn det man kan tallfeste i dag, eksempelvis gjennom omlegging til grønn skipsfart og storsatsing på kollektiv og jernbane. Vi mener allerede at vi har fått på plass et taktskifte sammen med KrF og Venstre, men vi er langt fra i mål og er avhengige av at klimasatsingen videreføres, sier Bru.