Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tortur-koden

Noen historier må fortelles om og om igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MAHER ARAR (34) skulle bare skifte fly på John F. Kennedy-flyplassen i New York på seinsommeren 2002. Men kanadieren av syrisk opprinnelse hadde havnet på USAs overvåkingsliste over mistenkte terrorister og ble arrestert. I 13 dager ble han avhørt fordi amerikanerne mente han hadde forbindelser med en annen som var mistenkt for å være terrorist. Ingeniøren Arar hadde jobbet sammen med den mistenktes bror, men etterforskerne klarte ikke finne noen sammenheng. Likevel smekket de sivilkledde etterforskerne på ham håndjern og fotlenker og satte ham på et privatfly.

HISTORIEN til Arar blir fortalt i detalj i et av The New Yorkers februarmagasiner. Den unge kanadieren ble via Portland, Maine og Roma fløyet til Amman i Jordan. Etter ti timer var det rett til Syria, som han og hans foreldre hadde flyktet fra da Maher var tenåring. Foreldrene hans hadde advart ham mot syrisk politi og deres brutale avhørsmetoder. Derfor tryglet han sine fangevoktere om ikke å bli sendt dit. Ingen lyttet.

UNDER FLYREISEN hørte Arar radiokommunikasjonen i flyet og forsto at han var hos «the Special Removal Unit», spesialstyrken som fjernet folk. Arar ble beordret til Syria av den amerikanske regjeringen og det hemmelige programmet som kalles Ekstraordinær overgivelse (Extraordinary Rendition). The New Yorker kaller det rett og slett outsourcing av tortur. Eller torturutsetting, som vi ville si på norsk. USA sender mistenkte til land som Egypt, Jordan, Marokko, Syria og Jordan. De samme landene er blitt anklaget av det amerikanske utenriksdepartementet for ikke å respektere menneskerettighetene.

I SYRIA ble Maher Arar fysisk mishandlet. Han ble holdt i et vinduløst rom under bakken og slått med piggtråd. Men det var umulig å finne noe som kunne knytte Arar til terrorisme. Han slapp ut av Syria i oktober 2003, et drøyt år etter arrestasjonen på JFK-flyplassen, etter at Canada hadde lagt press på Syria. Nå saksøker Arar den amerikanske regjeringen. «USA vet at tortur er forbudt. Derfor blir fanger sendt til land som utfører tortur.» Sier en rasende Arar i The New Yorker.

MER ENN 150 personer har fått samme behandling som Maher Arar siden seinsommeren 2001. Familien får sjelden vite hva som skjer. Selv møtte jeg den afghansk-amerikanske kvinnen Shokriea Yaghi i Albany i New York seinsommeren 2002. Hennes mann var deportert til Jordan, og hun fikk en pappeske med en skitten fengselstallerken som eneste hilsen fra myndighetene i USA.

«Mye må gjøres i dølgsmål og uten noen diskusjon,» sa visepresident Dick Cheney etter terrorangrepet på USA i 2001. At det innebærer at andre lands borgere kan fengsles uten lov og dom på amerikansk jord, lenkes og bringes til land hvor tortur brukes, er et sørgelig resultat av krigen mot terror.

Og det må vi aldri glemme.