Når vaktene kommer, vet ikke de dødsdømte fangene om det er for siste gang. Plutselig én dag blir de møtt av en statsadvokat, som forteller dem at deres søknad om en benådning fra presidenten er avvist. At deres siste håp er knust.
- De skalv enten av kulda eller av frykten, og de gale øynene deres utstrålte en slik ekte skrekk at det var umulig å se på dem.
Ordene tilhører Aleh Alkayeu og stammer fra en rapport utarbeidet av den hviterussiske menneskerettsgruppa Vjasna om dødsstraff og forholdene i hviterussiske fengsler fra 2016.
Alkayeu er tidligere sjef for det fryktinngytende fengselet SIZO-1, som befinner seg i Pisjtsjalovskij-slottet i sentrum av Hviterusslands hovedstad Minsk. Bare ett sted i Europa utføres ennå statsautoriserte henrettelser, og det er i Pisjtsjalovskij-slottet, hvor henrettelsesmetoden er en kule.
Nå fylles dette og andre beryktede fengsler med politiske fiender av Europas siste diktator - Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko.
Stakk seg i rettssalen
41 år gamle Stepan Latypov ble pågrepet i sin egen bakgård 15. september i fjor. Politiet kom for å male over et veggmaleri av to aktivister, som begge ble dømt for å ha avspilt låta «Jeg ønsker forandringer!» av det ikoniske sovjetiske punkbandet Kino.
Latypov stilte seg i veien, og ble pågrepet, som tusenvis av andre hviterussere også ble i kjølvannet av fjorårets forfalskede presidentvalg.
Tidligere denne uka møtte 41-åringen, som risikerer mange års fengsel, i retten. Da faren hans inntok vitneboksen, ropte Latypov fra buret hvor tiltalte befinner seg under rettssaker i blant annet Hviterussland og Russland.
«Far! Etter møtet kom politiet til meg. De lovte meg at hvis jeg ikke erkjente skyld, så ville de reise straffesaker mot min familie og naboer. Gjør deg klar».
Så førte 41-åringen en penn til halsen og stakk seg selv.
Blodig ble Latypov båret ut av buret og rettssalen og ført til sykehus. Han ble lagt i kunstig koma, og overlevde. Nå befinner han seg i en celle i Pisjtsjalovskij-slottet, ifølge den hviterussiske menneskeretts- og nyhetsgruppa Charter 97.
I det samme fengselet skal opposisjonslederen Maria Kolesnikova også sitte fengslet.
Aktivist stakk seg under rettsmøte
«Statlig flykapring»
Hele verdens øyne ble igjen rettet mot Hviterussland i slutten av mai da landets myndigheter tvang et Ryanair-passasjerfly til å lande i Minsk. Flyet var på vei fra Hellas' hovedstad Aten til Litauens hovedstad Vilnius.
Om bord på flyet var den kjente regimekritikeren Roman Protasevitsj (26), tidligere redaktør i den opposisjonelle Telegram-kanalen Nexta, som ble pågrepet.
Medpassasjerer har uttalt at Protasevitsj angivelig sa at «dødsstraffen venter meg her», da han forsto hva som var i ferd med å skje.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg kalte hendelsen for en «statlig flykapring» og føyde seg inn i rekken av internasjonale ledere som sterkt fordømte Lukasjenkos handlinger.
- Det internasjonale samfunn må reagere sterkt overfor det hviterussiske regimet. Lukasjenko lever opp til sitt rykte som Europas siste diktator, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) om hendelsen.
Nå er Protasevitsj stemplet som terrorist, og sitter fengslet i et annet beryktet fengsel i Minsk - Amerikanka-fengselet, som det kalles på folkemunne.
Fengselet styres av landets fryktede sikkerhetstjeneste, som ennå heter KGB, og ligger bare et steinkast unna Pisjtsjalovskij-slottet.
- Det er gjerne dit høyprofilerte fanger først blir sendt. Blant andre sitter fjorårets presidentkandidat Viktor Babariko der nå, sier Hviterussland-kjenner Arve Hansen, doktor i østslaviske studier ved Universitet i Tromsø, til Dagbladet.
«Forskjellige former for tortur»
Hansen forteller at standarden på fengsler og varetektsfengsler i Hviterussland er «svært varierende», og at særlig varetektsfengsler mangler helt elementære ting som dusj, seng, såpe og et sted å sitte.
- Dessverre er det slik at innsatte - og da spesielt politiske fanger - ofte blir utsatt for vold og forskjellige former for tortur i den hviterussiske kriminalomsorgen. Det inkluderer fysisk mishandling og seksuell vold. Noen innsatte snakker om bruk av høy lyd, stressposisjoner og søvnberøvelse i lang tid, for å gjøre dem medgjørlige før avhør. Mange har meldt om overfylte celler, mens viktige politiske fanger gjerne blir utsatt for fullstendig isolasjon for å bryte dem ned, sier Hviterussland-kjenneren.
KGB-trussel: «I live eller i biter»
Han kjenner ikke forholdene i SIZO-1-fengselet i Pisjtsjalovskij-slottet i detalj, men beskriver fengselet som «svært gammelt og i dårlig forfatning».
Det synes også tydelig på bilder av fengselet tatt utenfor. Bilder fra innsida er sjeldne og gjerne gamle.
- Tidligere innsatte snakker om mangelfull ventilasjon og kloakklukt. Det er iskaldt om vinteren og glohett om sommeren. Historiene vi får herfra likner også på de vi har fått fra Okrestina, med vold, lite plass og dårlige sanitære forhold, sier Hansen.
Hørte andre ble slått
Okrestina er et varetektsfengsel utenfor Minsk, og ble hyppig brukt da hviterussisk sikkerhetspoliti i fjor sommer og høst slo knallhardt ned på demonstrasjonene etter presidentvalget.
Her skal Protasevitsj russiske kjæreste, 23 år gamle Sofia Sapega, sitte fengslet.
Dagbladet har tidligere intervjuet flere personer som i fjor sommer og høst ble pågrepet og fengslet i Okrestina-fengselet.
Sjokkerte og maktesløse
De fortalte da om kummerlige forhold, overfylte celler og om vold.
Én av brødrene Dagbladet intervjuet, endte opp i en provisorisk celle, egentlig en luftehage for de innsatte, som var cirka seks meter lang og seks meter bred, forteller han.
- Her talte vi 125 personer, sa han til Dagbladet, og la til:
- Vi kunne tydelig høre hvordan andre i fengselet ble slått, og hvordan andre ba om nåde. Det var en anspent stemning i lufta, for alle trodde at det var nå den virkelige torturen begynte.
