Torturistene

En hemmeligstemplet Røde Kors-rapport er lekket. Den dokumenterer i grusom detalj USAs bruk av tortur mot fanger, skriver Andreas Wiese.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VI VISSTE DET JO. Under Bush-administrasjonen torturerte USA fanger. De gjorde det systematisk og på den mest vitenskapelige og effektive måte CIA-torturistene kunne tenke seg. Hvert nytt skritt i torturen ble godkjent på høyeste nivå, og CIA-sjefen informerte sine overordnede i Det hvite hus. Alle ville ha ryggdekning høyere opp slik at ansvaret ikke skulle falle på dem.

Og fra toppene, visepresident Dick Cheney og president George W. Bush, kom de formalistiske dementiene, som enkelt lot seg summere opp: Vi torturer ikke, fordi tortur ikke er lov. Det vi driver med er ikke tortur. Det er ikke tortur, for det er vi som driver med det.

IKKE DET? I april 2003 ble Walid Bin Attash arrestert. Deretter ble han lenket fast stående, med hendene over hodet. Der sto han i fjorten dager. Han fikk ikke lov til å tørke seg etter avføring. Han fikk ikke lov til å sove, eller besvime. Bare to eller tre ganger fikk han ligge ned. Torturen, som regnes som særlig grusom og pleide å være en KGB spesialitet, var særlig smertefull for Walid Bin Attash. Fangen hadde bare ett bein, etter å ha mistet det andre i Afghanistan.

Tidvis fjernet torturistene beinprotesen for å gjøre posisjonen og smerten mer uutholdelig. En lege kom for å undersøke beinet hans hver dag. Han målte hvor mye det hadde hovnet opp med et målebånd. Så gikk legen igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bin Attash er intervjuet av det internasjonale Røde Kors. Mellom 6. og 11. oktober, og mellom 4. og 14. desember i 2006 fikk Røde Kors intervjue 14 særlig viktige fanger som ankom Guantánamo, etter å ha blitt mishandlet i CIAs hemmelige fengsler verden rundt.

Internasjonale konvensjoner gjorde at Bush måtte slippe Røde Kors til De fjorten forteller svært like historier De fjorten ble holdt strengt atskilt fra hverandre, men forteller svært like historier. De er mishandlet etter samme oppskrift. Røde Kors konkluderer med at deres vitnemål er pålitelige.

NÅ ER RAPPORTEN lekket. Den respekterte journalisten og forfatteren Mark Danner har fått tilgang til den og har skrevet en lang artikkel om den for New York Review of Books. Han konstaterer tørt at det er et dokument man ikke klarer å legge fra seg. Her fortelles om psykoseframkallende sansedeprivasjon, manglende mat, kuldetortur, kvelning og simulert drukning.

Waterboarding som skaper en intens drukningsfølelse, særlig når man er fastspent og hodet senkes lavere enn kroppen. Fangene fikk et halsbånd rundt halsen, det ble brukt til å slenge dem inn i vegger, igjen og igjen. De ble slått. De ble sparket. Det var amerikanere som avhørte, amerikanere som torturerte og amerikanske leger som passet på hvor mye tortur fangen kunne tåle. Mennesker som oss. Etter en hard dag på jobben ringte de kanskje hjem til sine barn for å si ømt god natt.

Selvsagt snakket fangene. De ble knekt. Men de tilsto mye de ikke hadde gjort. Deler av informasjonen Colin Powell brukte da han presenterte sine bevis for Iraks masseødeleggelsesvåpen kom fra et torturforhør av en libysk fange. Ingenting stemte, fangen plapret for å slippe smerte. Tortur kan knuse mennesker, men det gjør ikke vitnemålene deres troverdige. Som en siste ironi sitter nå USA – og Obama – med 14 fanger de ikke vet hva de skal gjøre med. Disse 14 er alle sannsynligvis skyldige i terror, i motsetning til mange av USAs andre fanger. Men de kan ikke føres for retten og få en dom, fordi retten vil kaste ut saken dersom fangen har blitt torturert. Torturen har gjort det umulig for USA å få terrorister dømt.

Alle har visst at USA torturert. Vi har bare ikke reagert. Bush-dementiene holdt for USAs venner. _|Kan Norge ha en alliert som torturerer? Spurte Jan Egeland i Aftenposten 2007. Jonas Gahr Støre ga aldri et godt svar. Nå overlater norske soldater i Afghanistan sannsynligvis fanger til afghanske myndigheter. _|Norge har detaljerte avtaler med afghanske myndigheter om at det ikke skal foregå tortur, har Gahr Støre svart. Men bør vi stole mer på afghanske myndigheter enn amerikanske? Det meldes om pisking og uttrekking av fingernegler i afghanske fengsler. Hva er vårt ansvar?

Og hvor stort er vårt mot? Dersom Cheney eller Bush eller tidligere CIA-sjef Tenet får lyst på en reise med Hurtigruta, vil vi da ha mot til å arrestere dem for krigsforbrytelser? Vi har nylig brakt en annen krigsforbrytersak for retten i Norge. Mannen som kastet en sko på president Bush fikk nylig tre års fengsel. Hva er da den rette straffen for George W. Bush selv?