Torunn (48) steller syk mor og bror - straffes med skatt

FRÆNA (Dagbladet): I tjue år har Torunn Elisabeth Løseth (48) hatt omsorgen for sin aldersdemente mor Olivia (86) og broren Hallstein (43), som er psykisk utviklingshemmet. Takken fra Fræna kommune er et skattekrav på 34 300 kroner og 200 kroner dagen i omsorgslønn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Vi kan ikke honorere arbeid i hjemmet ved å ettergi skatt. Sånn er bare reglene.»

- Er jobben jeg gjør virkelig så lite verdt? spør Torunn Elisabeth Løseth.

Etter fem års kamp mot paragrafridende byråkrater og uvillige politikere er 48-åringen fullstendig tappet for krefter.

- Jeg har heldøgnsomsorg for to pleietrengende mennesker, men det er de urimelige kravene fra kommunen som får meg til å gråte, sier Torunn Elisabeth til Dagbladet.

Null i inntekt

Fræna-kvinnens tunge omsorgsoppgaver startet da faren døde for 20 år siden. Moren Olivia (86) hadde fått aldersdemens og klarte verken ta vare på seg selv eller sønnen Hallstein (43), som har Downs syndrom og epilepsi. Torunn Elisabeth måtte ta et valgt.

- Jeg valgte å følge hjertet og flyttet hjem til Kjørsvika. Mor har født ni barn, og ett av dem må kunne ta seg av henne, tenkte jeg. Å plassere mor og Hallstein på institusjon var uaktuelt, sier hun.

For ti år siden ble morens tilstand kraftig forverret. Datteren maktet ikke dobbeltarbeidet lenger, og sa opp stillingen sin som miljøarbeider i Molde kommune.

Siden har ikke 48-åringen tjent en eneste krone, men pleiet og passet sine kjære.

Likevel fortsetter kommunen å kreve sin skatt. Hvert kvartal siden 1997 har kravene om å betale mellom 4000 og 6000 kroner i forskuddsskatt dumpet ned i postkassa i Kjørsvika.

- Noen sparepenger i banken, og huset jeg fikk tildelt fra familiegården for å huse de jeg passer, er alt jeg har i formue. Skal jeg virkelig betale skatt for et hus som fungerer som en institusjon? spør Løseth.

Kommunen svarer. Med inkassokrav, politianmeldelser og pant i huset. Nå er Løseth svartelistet som dårlig betaler av kredittselskapene.

- Jeg forstår veldig godt Torunn Løseths frustrasjon, men føler at adressen er litt feil. Vi er skatteoppkrevere på vegne av stat og fylke, og må holde oss til regelverket, sier Fræna-ordfører Ragnar Valle (Sp).

Kommunen avgjør

Skattebetalingsloven åpner imidlertid for at skatt kan bli ettergitt eller satt ned dersom dødsfall, sykdom, invaliditet eller andre årsaker gjør at det virker særlig ubillig eller uforholdsmessig trykkende å fastholde skatten .

- Det er helt og holdent opp til Fræna kommune å avgjøre om Torunn Løseth har billighetsgrunner for å slippe skatt. Så lenge beløpet ikke overskrider 50000 kroner, er ikke skattefuten vedtaksorgan, påpeker avdelingssjef Edvard Nautnes ved Fylkesskattekontoret i Møre og Romsdal.

- Skatteutvalget er selvsagt bundet av lover og retningslinjer, men fatter sine vedtak på helt selvstendig grunnlag, understreker han.

Kommunen viker ikke en tomme.

- Vi kan ikke honorere arbeid i hjemmet ved å ettergi skatt. Sånn er bare reglene, sier ordfører Valle.

Etter at lokalavisa skrev om Løseth-saken i fjor, behandlet skatteutvalget i Fræna den på nytt. Tre ganger kom de til samme konklusjon: Pleiejobben er ingen billighetsgrunn for å ettergi restskatten.

Skatteutvalgets leder, Ingve Drågen (H), ønsker overhodet ikke å kommentere saken.

- Jeg vil ikke uttale meg om enkeltsaker i media. Skatteutvalgets vurderinger er ikke offentlige, sier Drågen.

Sparer millioner

Tall fra Kommunenes Sentralforbund viser at Torunn Elisabeth har spart Fræna kommune for minimum fem millioner kroner de ti årene hun har viet sitt liv til moren og broren.

En aldershjemsplass for Olivia (86) koster rundt en halv million kroner i året. I tillegg kommer penger spart på at Hallstein ikke trenger omsorgsbolig. Til sammenlikning har Torunn Elisabeth tapt rundt 1,5 millioner kroner i lønnsinntekt i samme periode.

- Kommunen har kanskje reglene på sin side, men hva med å bruke sunn fornuft og yte litt rettferdighet? spør Torunn Elisabeth.

Trekløveret i Kjørsvika lever nå på trygdeutbetalingene til Olivia og Hallstein. Den eneste støtten Torunn Elisabeth får, er tre timer hjemmehjelp i uka og 78000 kroner brutto per år i omsorgslønn.

Ordfører Ragnar Valle innrømmer at det er altfor lite.

- Jeg både berømmer og takker Løseth for den jobben hun gjør, og skulle gjerne honorert henne med et større beløp. Lønn for 15 timer i uka er imidlertid det maksimale kommunen har råd til å yte. Størrelsen på omsorgslønna vil imidlertid bli vurdert kontinuerlig, sier Valle.

I Kjørsvika går hverdagen sin gang. Nå er mor Olivia like hjelpeløs som en baby. 86-åringen må løftes mellom seng, rullestol og sofa, bades, mates og skiftes bleie på flere ganger daglig. Selv om hun har god hjelp i venner, kjæreste og familie, hviler hovedansvaret fortsatt på Torunn Elisabeth.

- Hele mitt liv dreier seg om Hallstein og mor, men jeg vil virkelig dette. Alt jeg krever er aksept for at jeg ikke ønsker å sende dem bort på institusjon, og at jeg slipper å bli straffet for det økonomisk, sier 48-åringen.

NÆRT KNYTTET: Torunn Elisabeth Løseth har den daglige omsorgen for både lillebror Hallstein (43) med Downs syndrom og moren Olivia (86).
TUNGE LØFT: Torunn Elisabeth Løseth (48) orker ikke tanken på å sende mamma Olivia (86) på aldershjem. - Jeg har gjort mitt valg, og vil stelle henne til det siste. Selv om det er tungt arbeid, sier Torunn Elisabeth.