Totalboikott av Burma ikke aktuelt

Men Kristin Halvorsen ligger unna gassrør og vannkraft.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke aktuelt for Norge å innføre en total økonomisk boikott av Burma nå. Norge slutter seg til «smarte sanksjoner» som skal ramme juntaen og regimet på en slik måte at det ikke rammer folk flest.

Finansminister Kristin Halvorsen (SV) opplyser dette til NTB etter et orienteringsmøte hun tirsdag hadde med en rekke samfunnsaktører i debatten om Burma og hvordan Norge bør forholde seg til det brutale militærregimet.

- Det vi nå må gjøre er å gå gjennom hvordan vi forvalter Statens pensjonsfond opp mot de sanksjoner som EU diskuterer og som vi kommer til å slutte oss til, sier Halvorsen.

For halvannen uke siden presenterte Etikkrådet for Finansdepartementet sin vurdering av selskaper med virksomhet i Burma.
Brende: Boikott nå
Tidligere miljøvernminister, nå stortingsrepresentant Børge Brende (H) sier til NTB at Norge bør følge EUs sanksjoner, men også amerikanske myndigheter, som helt siden 2003 har pålagt amerikanske selskaper ikke å investere i Burma.

- Med de overgrepene vi har sett i den senere tid - munker som blir skutt og sivilbefolkning som blir trakassert - er det på tide at norske myndigheter setter ned foten og går internasjonalt ut og sier at nå må vi prøve å samle oss om en boikott som kan presse fram et regimeskifte i Burma, sier Brende.

Han deltok i tirsdagens møte i egenskap av leder av det internasjonale parlamentarikernettverket PD Burma, som kjemper for demokrati i det diktaturstyrte Burma.

Også flere andre organisasjoner mener vi skal ha en generell økonomisk boikott av Burma.


Advarer
Så langt er ikke Kristin Halvorsen og regjeringen villig til å gå:

- Det er ikke norsk politikk i dag. Foreløpig sier vi veldig tydelig at hvis noen av de selskapene som Statens pensjonsfond er inne i, er med i store infrastrukturprosjekter i Burma, så regner vi med at faren for å bryte eller medvirke til å bryte menneskerettighetene er så store, at det er selskaper vi med stor sannsynlighet vil trekke oss ut av, sier Halvorsen.

Som eksempel på selskaper som er utsatt, er de som måtte investere i infrastruktur i Burma, for eksempel gassrørledninger og store vannkraftprosjekter.

- Da er man i en situasjon der det er stor fare for at man medvirker til menneskerettighetsbrudd, advarer Kristin Halvorsen.

Hun erkjenner at dette er et «vanskelig farvann», fordi regjeringen ønsker å ramme regimet spesielt, men er samtidig opptatt av at den vanlige befolkningen ikke blir skadelidende. (NTB - Arne Børcke)

.

RANGOON I DAG: Gatesperringene til Shwedagon-tempelet, et av verdens fremste symboler for buddhister, står fortsatt i gatene. Men etter at portforbudet er opphevet, forserer folk sperringene for å komme inn.