Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tour de Norvège

Når en lagkaptein går i brudd og trår til med et sentralt tema, må de andre tungvekterne i feltet legge seg på hjul og ikke la henne få stikke av gårde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Først i siste

uke ble det liv i det politiske feltet som er underveis til valget i september. SVs Kristin Halvorsen gikk i brudd med skolepolitikken. Når en lagkaptein rykker med et så pass sentralt tema, er det alvor. De andre tungvekterne kan ikke la henne stikke av gårde. Overraskende nok var Valgerd Svarstad Haugland en av dem som la seg på hjul. Mange eksperter har avskrevet henne på grunn av uroen i eget lag. Dessuten har kjente hjelperyttere som Bondevik, Steensnæs og Lilletun overhodet ikke vært villige til å dra. Likevel ble hun med i bruddet og fikk poeng i form av deltakelse i NRK TVs «Sommeråpent».

De ble imidlertid raskt kjørt inn av hovedfeltet med blant andre Jens Stoltenberg i front. Det er et spørsmål om ikke Kristin Halvorsen brukte litt for mange krefter på et viktig tema litt for tidlig i løpet.

Om vi ser på

valgkampen som et flere ukers ritt, et slags Tour de Norvège, og foretar en sommerlett oppsummering i sykkelsportens språk, kan det sies at det var et urolig og nervøst felt som tok fatt på siste uke. Utspillene, eller bruddene, kom så tett at det er umulig å beskrive alle.

I sommer har hovedfeltet stort sett holdt seg i ro. Det har imidlertid vært et par stygge fall. Noen vil sikkert være uenige med meg om det vitterlig var et fall, Carl I. Hagens utfall mot statsminister Kjell Magne Bondevik, men etter min oppfatning er det en real utforkjøring å påstå at Bondevik står og ser på at norske jenter blir voldtatt. Slike ord vekker dopingmistanken.

En politiker kan selvsagt velge hvilke menneskelige sider han eller hun vil appellere til, men denne gangen hørtes det bare ut som sørgelig ralling fra en grøftekant.

Ved siden av spanieren Joseba Belokis styrt fire kilometer fra mål i Gap under årets Tour de France, er dette sommerens verste fall, skjønt med en viktig forskjell: Mens Belokis uhell skyldtes mot, kom Hagens som et resultat av en nesten patologisk trang til å markere seg.

Valgerd Svarstad Haugland

havnet langt ut på vestkysten og har ennå ikke fått orden på laget sitt. Det er grunn til å spørre om hvordan de organiserer laget i Kristelig Folkeparti. Hvem er kapteinen, hvem er fristilt, hvem er hjelperytter og hvem er spurteren. Det er avgjørende for et lag at alle vet nøyaktig hvilken rolle de har. Men Valgerd viser stayeregenskaper. De kan bli viktige. Vi skal ikke se bort fra at hun kan vinne klatretrøya og bli norsk politikks Richard Virenque, en mann som for øvrig etter motgang og doping bare er populær i eget land. Den som har sett rytterne på vei opp i Alpene eller Pyreneene, vet hva det vil si å bære klatretrøya; endeløse motbakker i timevis, et slit uten like, melkesyra fyller armer og bein med 207 pulsslag hamrende i tinningen... hvor er toppens ende og himmelens begynnelse?

Når feltet

ligger sommerstille på fredelige landeveier, har politikkens ukjente hjelperyttere en mulighet til å markere seg, til å vinne en spurt eller to og dermed få et navn som gjenkjennes ved passende anledninger. NRK TVs «Sommeråpent» og TV2s «Nettopp nå» er som designet for disse. Juli er en måned for de politiske partienes sommervakter. Kapteinene bør ligge i ro. Nå er sommeren på hell uten at vi har fått øye på nye stjerner i det politiske feltet.

Høyres Jan Tore Sanner gikk stadig i brudd forrige uke. Høyre er best på barnehager, påsto han. SVs Øystein Djupedal la seg raskt på hjul, lot seg avbilde med barn i Frognerparken og sa at Sanner er landets frekkeste politiker.

Da Sanner var i brudd, gjorde byrådsleder Erling Lae noe som er bannlyst i ritt; mens en av hans egne var i brudd, gikk han selv i angrep med parolen om at Høyre er best for homofile. Når et lag har en mann eller kvinne i brudd, skal de andre forsøke våke over hovedfeltet og helst ødelegge rytmen for de andre.

Dette må Høyre ordne opp i.

Laes rykk skapte imidlertid liv og er et eksempel på hvordan mer spektakulære brudd får bedre uttelling tidlig i løpet. Det hadde neppe egnet seg like godt om en måned, for da er tungvekterne i gang, vel vitende om at løpet avgjøres de siste dagene.