Tragedien i Irak

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Denne uka drar USAs president George W. Bush til Midtøsten. Det blir hans første tur til området etter Republikanernes knusende nederlag i Kongress-valget. Velgerne gravla da den ny-konservative ideologien som la grunnlaget for invasjonen av Irak i 2003. Tanken om at demokrati kan spres med militærmakt har vist seg å være totalt feilslått. Bush må bruke sine to siste år som president til å vise at også Washington kan lære av egne feil. Det må han også gi uttrykk for på sitt Midtøsten-besøk.  

Irakiske politifolk, journalister, oversettere og skribenter sto klare for å gjøre en jobb etter at Saddam Hussein falt i 2003. Nå står de øverst på militsledernes dødslister. Som Dagbladet skriver i dag, fikk Basim Mardan og Omar Hanim Fathi jobb som henholdsvis oversetter og skribent i Mosul. Begge ble forsøkt drept, og flyktet til Norge. Mange av de som bidro til å utvikle et demokratisk Irak er nå politiske flyktninger. Det er et ansvar som hviler tungt på skuldrene til George W. Bush.

Den siste ukas hendelser viser at det ikke lenger er «borgerkrigslignende tilstander» i landet. Borgerkrigen er i full gang. Iraks statsminister Nouri al-Maliki har verken evne eller vilje til å avvæpne de fryktede militsene.Sjia-lederen Muqtada al-Sadr hersker over Sadr-byen i Bagdad. Han kontrollerer også seks regjeringsposter, og 30 parlamentsmedlemmer. Fredag truet han med å forlate regjeringen dersom al-Maliki møter Bush denne uka. Al-Sadr vet trusselen vil sette al-Maliki under press. Militslederne sitter med den reelle makta i Irak. Landet blir ikke nødvendigvis mer demokratisk av at de også sitter rundt regjeringsbordet.

Kaoset i Irak illustrerer behovet for en helt ny Midtøsten-politikk. På sin reise i Midtøsten må Bush erkjenne at USA ikke kan løse problemet alene. Det er skyhøye forventninger til rapporten fra tidligere utenriksminister James Baker III. Han er ventet å foreslå at Syria og Iran blir tatt med på råd om Iraks framtid. Det vil være politisk smertefullt for Bush, men helt nødvendig for å få slutt på volden.