Tragedien i Moskva

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Tidlig i går morges var gisseldramaet i Moskva over - med omkring 90 av de vel 750 gislene døde og ca. 50 terrorister drept. Flere andre er arrestert. Spesialstyrker bevæpnet med sovegass og håndvåpen gikk til aksjon da gisseltakerne begynte å skyte på noen gisler som forsøkte å rømme, men selve stormingen av teateret var nøye planlagt. Gisseldramaet startet onsdag kveld. Terroristene var desperate og åpenbart innstilt på å dø. Flere av kvinnene bar sprengstoff bundet til kroppen. Sprengstoff var også utplassert i selve teatersalen. At en rekke av gislene måtte bøte med livet er dypt tragisk, men sett på bakgrunn av det blodbadet som kunne ha skjedd, må vi betegne operasjonen som nokså vellykket.
  • Likevel finnes det bare tapere etter gisselaksjonen. Terroristene påsto at de ville få slutt på den blodige, men nesten glemte krigen i Tsjetsjenia. Der startet russerne en større offensiv få timer etter at gisseldramaet var over. Heller ikke de tsjetsjenerne som bor utenfor Tsjetsjenia, kan føle seg trygge etter gisselaksjonen, selv om innenriksminister Gryzlov har advart om at det vil bli slått hardt ned på rasisme overfor folk fra Kaukasus.
  • Alle tsjetsjenere er russiske statsborgere; krigen foregår på russisk territorium. Nå er den trukket inn til hovedstaden og sprer angst i alle russiske byer. Når som helst kan nye terroranslag komme. Gisseltakernes umulige krav - om at alle russiske styrker skulle trekkes ut av Tsjetsjenia innen ei uke - og deres dødsvilje, tyder på at ingen rasjonell argumentasjon kunne ha hindret dem. Det samme gjelder andre mulige terrorister: De vil neppe la seg avskrekke av utgangen på denne aksjonen.
  • Noe har da terroristene også oppnådd: Krigen i Tsjetsjenia er nå løftet fram i lyset også internasjonalt. Og det lyset avslører at den ikke kan vinnes militært. Konflikten i Tsjetsjenia krever en politisk løsning. Selv om det vil kunne synes som et prestisjenederlag for president Putin å gi seg inn på forhandlinger med de tsjetsjenske opprørerne, er det eneste farbare vei til fred. Videre militæraksjoner og mulige terroranslag gjør ikke forhandlingene lettere. Men dersom en tredjepart deltar i dem, vil de kunne bli lettere. Derfor håper vi at det internasjonale samfunnet nå vil engasjere seg i Tsjetsjenia-konflikten.