Tragedien i Tsjetsjenia

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Konsekvensene av bombeeksplosjonen i Tsjetsjenias hovedstad Groznyj søndag er uoverskuelige. Ikke bare drepte den Akhmad Kadyrov, landets president, og minst seks andre, eksplosjonen fant sted bare knapt to døgn etter at Vladimir Putin offisielt på ny ble innsatt som Russlands president. Bomben gikk dessuten av under feiringen av Russlands uoffisielle nasjonaldag, til minne om seieren over Nazi-Tyskland. Og den var murt inn under VIP-tribunen på et fullpakket stadion i Groznyj, noe som viser hvor liten kontroll russerne har i utbryterrepublikken - til tross for at president Putin for lengst har erklært krigen for vunnet.

Kadyrov var Putins mann i Tsjetsjenia. Han vant et farseaktig presidentvalg i fjor høst som eneste kandidat, og den tidligere muftien har en brokete fortid som krigsherre. Først sloss han mot russerne, dernest gikk han i kompaniskap med dem, og de siste månedene har han i russisk presse framstått som garantisten for en fredelig utvikling i landet. For Vladimir Putin har satset alt på det ene kortet som heter Kadyrov, uten hensyn til at han ikke har videre støtte i sivilbefolkningen.

Kreml har valgt å innsette den tidligere statsministeren, russeren Sergej Abramov, som ny president. Akhmad Kadyrovs sønn, Ramzan Kadyrov, blir visepresident. Ifølge russiske menneskerettighetsgrupper har den private hæren hans stått bak både bortføringer og terroranslag mot sivilbefolkningen, og han er om mulig enda mer upopulær i Tsjetsjenia enn faren var. Men for Kreml er det åpenbart viktigere å vise hardhet enn å søke en politisk løsning på tragedien i Tsjetsjenia.

Putin har lovet hevn og gjengjeldelse i Tsjetsjenia. Det er toner vi har hørt tidligere - og vi ser daglig hva den strategien fører til. Nå når Vladimir Putin ikke lenger trenger å skjele til neste valg - han er allerede inne i sin siste periode - er det å håpe at han kan legge grunnlag for en mer langsiktig løsning gjennom forhandlinger, istedenfor bare å skulle vise primitiv fasthet, slik de russiske mytene sier at en leder skal oppføre seg. Hans ettermæle som president vil bli ganske annerledes om han bidrar til fred, enn om han går inn i historien som den som skapte en evig intifada i Russland.