Tragediens loppemarked

Tvillingtårnene er blitt til symboler på motstandskraft og samhold. Salget av WTC-suvenirer har brakt ny business til Manhattan.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Snøen daler ned over de to tårnene inne i plastboblen. Tre små brannmenn med hevede slanger står der inne og ser opp mot snøfallet. Snart legger det seg og boblen er klar til å snus på hodet igjen. På nytt daler snøen over World Trade Center (WTC).

Hun som står foran meg bestemmer seg for å kjøpe den. Fire dollar og åtti cent. Hun hadde ikke behøvd å velge den. Hun kunne for eksempel valgt en liten politibil med tårn montert på taket, et glitrende askebeger med flagg, røde roser og tvillingtårn eller hva med en tårnlighter?

Trykk på siden, så kommer flammen ut av taket. Smakløsheten er grenseløs. Død og fordervelse synes ikke å ha noen begrensende virkning. T-skjorter, magneter, penner, fat, kopper, teddybjørner - utvalget er uendelig.

Fordomsfull: - Er det ikke litt rart å selge billige plastsaker til minne om en så stor tragedie? Jeg spør Dan som står med bordet sitt utenfor St. Pauls Chapel rett ved Ground Zero.

- Du er fordomsfull, svarer han direkte.

- Folk vil ha et minne om det som var her. Akkurat som man har bilde av en avdød bestefar, er det naturlig å ha en erindring om dette. Plast eller ikke, det er en smakssak, og du, du er vel europeer?

Yrende business: Området rundt WTC på nedre Manhattan hadde knapt noen suvernirboder før tragedien. Her i strøket rundt New Yorks rådhus var det mange gateselgere, men det var folk som solgte falske silkeslips, billige belter, CD-er og solbriller til ansatte i New Yorks finansdistrikt.

Nå er alt dette konvertert til omsetning av New York-junk med spesiell vekt på tvillingtårnene. Det er en skjebnens ironi over denne ettervirkningen av terrorangrepene. De fleste av dem som i dag selger WTC-souvernirer er småbutikker som ble hardt rammet i september 2001. Butikkene deres måtte stenges, og vareutvalget ble ødelagt av støv og aske.

I dag er Ground Zero blitt byens største severdighet, turistene strømmer til, og salget av souvernirer blomstrer.

Fra død til ikon: Da de to tårnene raste, endret New Yorks skyline seg dramatisk. Det kunne ha ført til at alle bilder og symboler måtte fornyes, at det ville hefte noe grusomt ved bilder av de to WTC-tårnene intakt. Det er blitt helt motsatt. World Trade Center som det var, er blitt et New York-ikon. Et symbol på byens motstandskraft, på vilje og samhold. To smale tvillingtårn går igjen overalt.

Et par smale parallelle felter er blitt et gjenkjennelig merke overalt i New York, og det leses som et tegn på styrke og overlevelse. Det som kunne vært synonymt med død og nederlag, er snudd til et uttrykk for slagkraft. Litt snodig, sett fra en ikkeamerikansk synsvinkel. Men helt i tråd med en New York-tankemåte.

Flagget: - Dere europeere forstår ikke alt. For eksempel misforstår dere fullstendig bruken av det amerikanske flagget etter 11. september. Dere tror det er et uttrykk for nasjonalisme og patriotisme. Det er feil. Flagget ble et symbol på at vi står sammen om dette. Striper og stjerner står for samhold.

Dette sier den amerikanske forfatteren Paul Auster til Dagbladet. Han er en av de skribentene i New York som har skrevet om terrorangrepet på byen. Han har tidligere sagt at hendelsene gjorde slik inntrykk at han var ute av stand til å skrive i lang tid etterpå.

Aldri elsket: Selve tapet av de fysiske World Trade Center- bygningene var neppe det verste. Det er ingen hemmelighet at newyorkere hadde et temmelig likegyldig forhold til WTC. I motsetning til det elskede landemerket Empire State Building var de to tårnene til å trekke på skuldrene av.

De ble oppført etter en uendelig lang planlegging. I 1962 fikk den japansk-amerikanske arkitekten Monoru Yamasaki i oppdrag å tegne komplekset, og det sto ferdig i 1976. Ifølge boka «Twin Towers» var tida løpt fra hele prosjektet da det var fullført.

- Det var for nytt til å være International Style og for gammelt til å være postmoderne, skriver forfatteren Angus Gillespie.

Den internasjonal finansverdenen som skulle befolke husene var nølende, og det var problemer med å fylle lokalene.

Minnebøkene: Enhver bokhandel i New York har en egen 11. septemberstand i disse dager. Utvalget av bøker om terroren mot WTC er enormt. Alle de store TV-selskapene har utgitt store bilderike minnealbum med tekst av kanalens sentrale ankerperson. Nesten ethvert aspekt av tragedien er viet ei bok. Brannmennene, de overlevende, de menneskelige reaksjonene, barna og internasjonale virkningene - alt har fått sin bok. En av de mest interessante er skrevet av New York Times spaltisten Thomas L. Friedman, «Longitudes & Attitudes». Friedman har flere ganger fått Pulitzer-prisen for sine kommentarer. Denne gangen skriver han om å forstå verden etter 11. september.

«Jeg har alltid vært en stor tilhenger av superhistorien, ideen om at vi alle bærer med oss en stor linse, et stort rammeverk - som vi ser verden igjennom og bestemmer hva som er viktig og ikke er viktig. 11. september skjedde ikke i et vakuum, det hendte i konteksten av et nytt internasjonalt system, globaliseringen. Det er linsen og rammeverket,» skriver Friedman.

Loppemarked: Det er langt fra Friedmans analyser til de litt forsofne suvernirselgrene ved Ground Zero. Men deres bilder av fly som eksploderer inn i tvillingtårnene, er en del av samme historie. Mange av selgerne er krigsveteraner som har sin salgstillatelse i orden.

- Vi er ikke kriminelle, de fleste av oss er veteraner, sier Steve Peters, en tidligere marineoffiser til New York Post.

Men under selve seremonien kommende onsdag vil de ikke være å se. New Yorks myndigheter har bestemt at samtlige selgere skal vekk på årsdagen.

- Jeg er glad for det, sier Jack Lynch til The Post. Han mistet sin sønn, Michael Lynch i terrorangrepet.

- For en sørgende er det smertefullt og provoserende med dette loppemarkedet, sier han.

<B> VEGGPRYD: </B> Minneplakett med motiv av tvillingtårnene.
HELTER: Brannmennene som nå har heltestatus.
ACTION-FIGUR: Byens nye helter, brannmennene.
TEDDYBJØRN: Kosebamse med bilde av tvillingtårnene.
MINNE: - Folk vil ha et minne om det som var her. Akkurat som man har bilde av en avdød bestefar, er det naturlig å ha en erindring om dette, sier suvenirselgeren Dan.