Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Tragediens siste akt

Sharon kan pågripe eller drepe Arafat hvis han vil. Han gjør det ikke. En ydmyket Arafat gjør mest nytte for seg der han sitter, i husarrest i Ramallah på Vestbredden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I FORRIGE UKE stormet israelske kommandosoldater et skip lastet med 50 tonn våpen i Rødehavet. Skipet var angivelig på vei til palestinske grupperinger, og Arafats folk sto bak. Det spekuleres på om penger var hovedmotivet. Billige eller gratis våpen fra Iran skulle selges til Hamas og andre som kunne betale. Men Arafat skal ikke ha visst om lasten, noe selv amerikanske talsmenn støtter opp om. En Arafat som ikke har kontroll over sine nærmeste, er svekket, alvorlig svekket.

TIDLIGERE VAR Arafat sjeiken som kjente alle, og visste alt. Ingen torde å holde noe tilbake for mannen som var den palestinske maktpolitikkens mester. Men korrupsjon har svekket tilliten til Arafat blant palestinere flest. Og hvis han ikke lenger klarer å skille mellom dem av hans rådgivere som tjener befolkningen og dem som tjener ham for egen vinning, kan det gå mot slutten.

MEN ARAFAT har tidligere vist at han har mer enn ni liv. Israelere, irakere, syrere og palestinske motstandere har alle forsøkt å ta ham av dage, uten resultat. I 1992 styrtet et småfly med Arafat om bord i den libyske ørkenen. Piloten og to til omkom. Flyvraket ulmet, og de overlevende fant ikke veien ut. Arafat tok fram lommelykta som han alltid bærer med seg i venstre brystlomme, og reddet livet.

TI ÅR TIDLIGERE prøvde Ariel Sharon seg. Den israelske invasjonen i Libanon kostet tusenvis av palestinske flyktninger og libanesiske sivile livet. Arafat og PLO måtte forlate Libanon, men Arafat smatt ut av fella med hevet fane. Ifølge ham selv er han den eneste generalen i verden som har slått Sharon i krig. Påstanden er ikke helt uten sannhet. Sharon måtte gå av som israelsk forsvarsminister i vanære etter massakrene i de palestinske flyktningleirene Sabra og Shatilla.

20 ÅR SEINERE står de gamle erkefiendene igjen overfor hverandre.

Sharon som israelsk statsminister med president George W. Bush i ryggen. Arafat som ydmyket lekepresident i husarrest. Sharons mål er det samme som i 1982: å bli kvitt Arafat. Han er på god vei.

DET ER MANGE år siden Arafat var så langt unna drømmen om å bli Palestinas første ekte president. Han er stengt inne av den israelske hæren, på samme måte som palestinere flest har vært stengt inne i Gaza og på Vestbredden i mange år. Og i husarrest vil Arafat sitte så lenge hans menn kan tjene som fangevoktere for sitt eget folk, og så lenge de kan brukes til å legitimere israelsk okkupasjonspolitikk.

TAPERNE ER SOM vanlig den palestinske befolkningen. Sharon visste å utnytte beslaget av lasten med iranske våpen. Amerikanske kongressmenn på beleilig besøk i Jerusalem uttalte at bevisene mot Arafat var sterkere enn bevisene mot bin Laden. Etterpå rullet israelske bulldosere inn i Gaza. Mange hundre palestinere er hjemløse etter at boligene deres er jevnet med jorda. For seks måneder siden ville kollektive avstraffelser av lutfattige palestinere vært en verdensnyhet etterfulgt av fordømmelse. Denne gang kalte den amerikanske utenriksministeren Colin Powell aksjonene for legitimt selvforsvar, og for øvrig var det lenge taust. Først etter at den Internasjonale Røde Kors-komiteen fordømte aksjonen, kom de første protestene fra FN, EU og til slutt fra Norge. Sharon har gradvis vent verden til okkupasjonsmaktens framstøt.

ARAFAT ER SELVE SYMBOLET PÅ PALESTINA. I 40 år har han klart å snu desperate nederlag til seirer. Også i Beirut var Arafat omringet av israelere, men Beirut er i Libanon. Ramallah er hjemme. Arafat er ved reisens slutt, og det holder ikke med lommelykt for å komme ut av det hjørnet han nå befinner seg i.

Hele Norges coronakart