Tragisk FN-fiasko

En slik reformsjanse kommer bare en gang i hver generasjon. Denne generasjonens sjanse ble grovt misbrukt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN MILLIARD MENNESKER lever på mindre enn seks kroner dagen. På FNs toppmøte i år 2000 vedtok medlemslandene tusenårsmålene for å bekjempe denne fattigdommen. Altså et noenlunde anstendig vedtak. Seinere er det konkrete målet for bistand fastsatt til at nasjonene skal yte 0,7 prosent av sitt nasjonalprodukt i bistand til fattige. Disse målene skulle gjøres forpliktende under markeringen av at det er 60 år siden FN ble opprettet med et historisk toppmøte der 170 stats- og regjeringssjefer møttes i New York. Inkludert avtroppende regjeringssjef Kjell Magne Bondevik. Nå vet alle som følger nyhetene, at i stedet vedtok denne forsamlingen som får en plass i Guinness rekordbok fordi det er historiens største ansamling av statsledere, et utvannet og uforpliktende dokument. I stedet for å gi nytt håp om at noe effektivt kan gjøres for verdens fattige, er toppmøtet blitt brukt til å bortforklare fiaskoen. I et forsøk på å vinne tilslutning til noen av sine mål, sluttet også president George Bush seg til det generelle målet om fattigdomsbekjempelse, men ikke den konkrete forpliktelsen om å yte 0,7 prosent av nasjonalproduktet i bistand.

DET VAR IKKE bare de konkrete forpliktelsene til å bekjempe fattigdommen i verden som ble utvannet. Forsøket på å redde stumpene etter sammenbruddet i vårens FN-konferanse om fornyelse og forlengelse av avtalen om nedrustning og ikkespredning av atomvåpen forsvant helt. Her sirkulerte Norge i samarbeid med noen andre land en tekst som utenriksminister Jan Petersen hevdet hadde fått USAs tilslutning til. Det ble solgt inn som en diplomatisk triumf. Folk som kjente virkeligheten, stusset over presentasjonen og de optimistiske løftene. USA hadde så langt ifra sluttet seg til noen norsk tekst om nedrustning og ikkespredning av atomvåpen. USA vil stanse Irans atomprogram, men vil selv ha rett til å utvikle nye, mer anvendelige atomvåpen. Det er en hovedårsak til at ingen andre atommakter, særlig ikke de som er i ferd med å bli det, heller er interessert i en praktikabel avtale om ikkespredning.

FNS GENERALSEKRETÆR kalte det en skam at alle referanser til atomvåpen var tatt ut av toppmøtets sluttdokument. Norske talsmenn og diplomater framstilte det som lovende at denne fiaskoen ble spesielt nevnt av Kofi Annan. Sånn er diplomatiet i praksis: Selv knusende nederlag kan framstilles i et håpefullt lys, selv om det er over grensa for løgnaktighet.Toppmøtet i FN har demonstrert hvor ødeleggende politikken til president George W. Bush er for internasjonalt samarbeid og en gryende internasjonal rettsordning. Bush-regjeringen vil kort og godt ikke ha noe av det. I stedet fortsetter presidenten og hans menn med sin tragiske nytale der krigen i Afghanistan er en suksess, invasjonen i Irak ble vellykket, krigen mot terroristene er i ferd med å bli vunnet og ambassadør John Bolton er den rette person til å bidra til å reformere FN. Spaltisten John Berger spør i avisa the Guardian om ikke en slik frakopling fra virkeligheten kvalifiserer til å bli omtalt som en form for galskap. Han begrunner spørsmålet videre med presidentens behandlingen av ødeleggelsene etter orkanen Katrina og forteller den triste historien om opprenskningsteamet som rykket inn i byen Biloxi og ryddet presidentens kjørerute for skrot og lik. Etter presidentens besøk dro teamet ut igjen, og lot all annen ødeleggelse være som det var.

I NEW YORK forsvarer USAs talsmenn og andre bortforklarere seg med at USA ikke var alene om å kreve endringer i sluttdokumentet fra høstens toppmøte. Alt kan ikke skyldes på John Bolton, sier man der.Nei, der er det selvsagt et korn av sannhet. Det finnes nok av andre med svin på skogen i det internasjonale selskap. Men der den FN-fiendtlige John Bolton gikk foran og krevde at alle andre skulle danse etter hans og presidentens pipe, fulgte mange etter med sine egne krav. Avisa The New York Times skriver at en slik reformsjanse som medlemslandene i FN har hatt i år bare forekommer en gang i hver generasjon. Disse stats- og regjeringssjefene med president George W. Bush i spissen, har misbrukt sin sjanse.