Transperson nektet oppreisning

En mann som juridisk var kvinne, måtte sone straffen på en mannsavdeling og ble nektet å bruke kvinneklær. Nå har kvinnen igjen byttet kjønn, og er igjen mann.

- EN SKAM: - At den norske stat ikke har kommet lengre i 2019 er en skam, sier advokat John Christian Elden. Foto: Dagbladet
- EN SKAM: - At den norske stat ikke har kommet lengre i 2019 er en skam, sier advokat John Christian Elden. Foto: DagbladetVis mer

Nå blir transpersonen nektet oppreisning av Statens sivilrettsforvaltning.

Den nå 29 år gamle mannen var juridisk kvinne da hun skulle inn for å sone en straff i Bergen fengsel. Hun var da straffet for en rekke straffbare forhold.

Den juridiske kvinnen ble plassert på en mannsavdeling i fengselet, og måtte sone fengselsstraffen sammen med menn. Hun ble blant annet nektet å bruke kvinneklær. Noe hun skal ha opplevd som et grovt overgrep mot hennes integritet.

Krevde oppreisning

29-åringens advokat, John Christian Elden, krevde på vegne av klienten en økonomisk kompensasjon av Statens sivilrettsforvaltning.

Etter en uvanlig lang saksbehandling - som Statens sivilrettsforvaltning beklager på det sterkeste - har den juridiske kvinnen nå fått blankt avslag på kravet om oppreisning.

- At den norske stat ikke har kommet lenger i 2019 er en skam, sier advokat Elden til Dagbladet.

Advokaten mener at det er en selvfølge at rettsstaten Norge burde tilrettelagt soningen - også for transpersoner.

- Når staten velger å fengsle min klient, skulle det bare mangle at de la til rette forholdene for soning for personer av hennes legning, sier advokat Elden.

Kjønnsskifter

I vedtaket fra Statens sivilrettsforvaltning foretas en rimelighetsvurdering. Også en Høyesterettsvurdering er lagt til grunn:

«… at det er avgjørende, når loven og forarbeidene sees i sammenheng, er om siktede har vært utsatt for et inngrep av en viss betydning som har medført påkjenninger som gjør det rimelig at vedkommende tilkjennes oppreisning. Avgjørelsen må skje etter en helhetlig vurdering av hvilken belastning straffeforfølgningen har vært for kravstiller.»

Statens sivilrettsforvaltning skriver i sitt vedtak at den nå 29 år gamle kravstilleren:

«Som følge av belastningen ved manglende tilrettelegging for transpersoner, valgte kravstiller å skifte kjønn tilbake til mann.»

- Transkvinner særlig utsatt

LYTT: Ingvild Endstad framehever at det er viktig å lytte til de innsattes behov. Foto: Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
LYTT: Ingvild Endstad framehever at det er viktig å lytte til de innsattes behov. Foto: Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold Vis mer

Ingvild Endestad, leder i Fri - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, viser til en rapport fra likestillingsombudet som slår fast at lesbiske, homofile, biseksuelle og transpersoner har dårligere soningsforhold i fengsel.

- I denne rapporten kommer de også med en rekke anbefalinger som blant annet går ut på å lytte til den innsattes egne behov for soning, sier Endestad til Dagbladet.

Rapporten viser at «både kvinner og andre utsatte grupper kommer systematisk dårligere ut enn det som gjelder for majoritetsgruppen av innsatte».

Endestad understreker at vi alle burde få tilgang til fasiliteter hvor vi føler oss trygge.

- Transkvinner er særlig utsatt for vold i fengselet, også seksualisert vold, og det er selvfølgelig en grunn til å ta sterkt hensyn til hva den innsatte ønsker, sier hun.

Et alternativ kan, ifølge Endestad, være at innsatte skal få sone alene i ei celle. Dette trenger ikke bare være et alternativ for transpersoner, men også for dem som av ulike grunner ikke kan sone med andre.

- Kvinner har også langt færre alternative soningsforhold enn det menn har, legger hun til og framhever at menn generelt har mulighet til å sone under både åpne og lukkede forhold eller i en ordning som er tilpasset det samfunnet de skal ut i.

«Ikke rimelig»

I kravet fra 29-åringen var det blant annet lagt fram avisartikler som omhandler Bergen fengsel, og fengselets manglende rutiner for håndtering av transpersoner.

Konklusjonen til Statens sivilrettsforvaltning er at mannen som var juridisk kvinne, og nå har valgt å bytte kjønn tilbake til mann, ikke har vært utsatt for inngrep av en slik karakter at det er rimelig å tilkjenne personen oppreisning.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages.

I 2016 vedtok Stortinget at man kan endre juridisk kjønn uten at det stilles krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling.

Debatten om transpersoner har i etterkant av dette gått hett for seg - og spesielt i fjor sommer da Kari Jaquesson skrev et innlegg i Dagbladet om at menn likevel aldri kan bli kvinner.