GIR SEG IKKE: Haakon Enoksen står ved grantreet som så langt har kostet ham 300 000 kroner. Han har tidligere sagt at han skal kappe ned treet etter å ha tapt i alle rettsinstanser, men har nå bestemt seg for å kjempe videre. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
GIR SEG IKKE: Haakon Enoksen står ved grantreet som så langt har kostet ham 300 000 kroner. Han har tidligere sagt at han skal kappe ned treet etter å ha tapt i alle rettsinstanser, men har nå bestemt seg for å kjempe videre. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Tre år, fem rettssaker og 300 000 kroner ... men treet står der fortsatt

Haakon Enoksen vurderer å ta grantreet sitt til Strasbourg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SANDEFJORD (Dagbladet): En bitter nabokrangel fikk sitt endelige punktum for en måned siden da Høyesterett avviste Haakon Enoksens (57) anke. Dermed ble lagmannsrettens avgjørelse stående, Enoksen må hugge det 14 meter høye grantreet som overser hans uteplass på den bratte tomta i Grønli-området i Sandefjord.

I hvert fall trodde de fleste at Enoksen ville gi opp, etter å ha tapt i forliksrådet, jordskifteretten, tingretten og lagmannsretten, før altså Høyesterett avviste hans siste anke. Men Enoksen vil fortsatt ikke felle treet. 

- Vi vurderer nå å få åpnet saken på nytt, ta den til Strasbourg eller saksøke staten, sier Enoksen til Dagbladet, stående under grantreet som så langt har kostet ham nærmere 300 000 kroner, hundrevis av timer med arbeid og enda mer ergrelse.

- Jeg og min kone mener det norske rettssystemet er korrupt, sier han og legger til at samtlige rettsinstanser har tolket granneloven feil. På sin nettside Grantreet.com, legger han fram sin side av saken.

- Prinsippsak Det hele startet i 2008 da nabo Alice Løvaas sendte et brev der hun ba Enoksen om å fjerne grantreet. Den 79 år gamle kvinnen mener treet ødelegger utsikten hennes og saken endte i forliksrådet, der Løvaas vant.

- Det har vært den verste tiden i mitt liv. Jeg har slitt med å sove og jeg tror hele denne prosessen med rettssakene var med å ta livet av samboeren min gjennom 36 år, som døde i sommer. Jeg trodde saken var over da jeg vant i forliksrådet, men så ble det anket og anket. Jeg kunne ikke stoppe det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvorfor kunne du ikke bare la Enoksen ha det grantreet?

-  Det ble en prinsippsak, og så måtte det jo også gå min vei. Advokaten min foreslo på et tidspunkt at jeg skulle tilby Enoksen 20 000 kroner for å felle treet, men det var uaktuelt.

UTSIKT: Alice Løvaas mener utsikten hennes skjemmes av grantreet til Haakon Enoksen. Nå har fem rettsinstanser kommet fram til at treet skal fjernes, men det står der fortsatt. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
UTSIKT: Alice Løvaas mener utsikten hennes skjemmes av grantreet til Haakon Enoksen. Nå har fem rettsinstanser kommet fram til at treet skal fjernes, men det står der fortsatt. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet Vis mer

Løvaas har vunnet fem rettsbehandlinger, men føler seg likevel som en taper.
 
- Hadde jeg visst at denne saken skulle gå til Høyesterett, hadde jeg selvsagt aldri sendt det brevet og bedt ham om å felle treet, sier Løvaas, sittende i stua mens hun ser på grantreet som fortsatt står der.

Rådyr søker ly Hos naboen Enoksen er imidlerid ikke kampviljen død, til tross for at han har blitt tvunget til å låne penger av familie og venner for å dekke saksomkostningene til både nabo Løvaas og seg selv. Han sa til lokalavisa i oktober at han skulle felle treet da han kom hjem til Norge, men stående på tomta til huset han nå leier ut, vil han fortsatt ikke felle treet.

- Hvorfor kan du ikke bare felle treet i dag og bli ferdig med saken og komme deg videre?

-  Kona har lyst til å prøve alle muligheter. Treet er en del av vårt miljø her, om vinteren søker rådyr ly der, i tillegg drenerer det hagen og hindrer at muren vi har nede ved huset raser ut, sier Enoksen.

- Burde du ikke ha gitt deg på et tidspunkt?

- Sett i ettertid kan du si at vi burde gitt oss etter å ha tapt i tingretten, men så er det sånn at bordet fanger, sier Enoksen, som nå vurderer nye rettslige skritt for å beholde grantreet sitt.

80-TALLET: Dette flyfotoet er fra 80-tallet og viser grantreet som en liten busk. Alice Løvaas ønsket ikke å stille opp på bilde da Dagbladet var på besøk. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
80-TALLET: Dette flyfotoet er fra 80-tallet og viser grantreet som en liten busk. Alice Løvaas ønsket ikke å stille opp på bilde da Dagbladet var på besøk. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet Vis mer