Tre av fire sier ja
til aktiv dødshjelp

Nordmenn er blitt mer positive til å tillate aktiv dødshjelp i Norge.

SNAKKER UT: 2. februar trykket Dagbladet historien om Ingers siste vilje. Samme dag sto Inger Staff-Poulsens kronikk om hvorfor hun utførte aktiv dødshjelp på seg selv på trykk. Nå håper enkemannen Arne Svalastog og nevø Marius Beck at politikerne skal tørre å diskutere aktiv dødsh... Vis mer

En meningsmåling Ipsos MMI har utført for Dagbladet, viser at 77 prosent sier ja til å tillate aktiv dødshjelp i Norge.

Tidligere undersøkelser har vist at rundt sju av ti er positive.

- Det er veldig bra og overraskende å se en så markant økning fra et allerede høyt tall, sier Arne Svalastog til Dagbladet.

Han er enkemannen til Inger Staff-Poulsen. Hun hadde uhelbredelig kreft og ønsket av den grunn aktiv dødshjelp. Det er forbudt i Norge. Inger endte med å ta sitt eget liv.

Ja - uten forbehold

Ipsos-undersøkelsen er tatt opp to uker etter at Dagbladet fortalte Ingers sterke historie.

Den dødssyke kvinnen skrev en kronikk før hun døde. Svalastog sendte den til Dagbladet, som trykket kronikken. Saken var hovedoppslag i Dagbladet Magasinet 2. februar. Kronikken nærmer seg nå en halv million lesere på nett. Den er blitt likt, kommentert og delt nesten 40.000 ganger på Facebook.

Nå sier en av fire et klart ja - helt uten forbehold - på spørsmål om vi bør tillate aktiv dødshjelp i Norge. 52 prosent sier «ja i spesielle tilfeller, som ved uhelbredelig sykdom». 23 prosent sier nei.

Har endret mening

Svalastog sier at Inger skrev kronikken fordi hun ønsket å bidra til en endring av norsk lov. I dag er det forbudt å bidra til at noen avslutter livet etter eget ønske.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Mange har skrevet e-post. Også folk som skriver at de har vært mot aktiv dødshjelp, men som har forandret mening etter å ha lest historien om Ingers siste vilje og kronikken om hvorfor hun valgte å utføre aktiv dødshjelp på seg selv.

- Det er jo ganske sterkt å lese, sier enkemannen.

- Aktiv dødshjelp er en vanskelig sak. Derfor er det så viktig å snakke om det. Det er jo delaktigheten som gjør at det er forbudt i Norge. Dermed må du enten ha ork eller penger til å reise utenlands og få det utført. Eller så må du gjøre det slik Inger gjorde det – i total ensomhet. Begge løsningene er i mine øyne helt uakseptable, sier Svalastog.

Ønsker utredning

Leder Olav Weyergang-Nielsen i Foreningen Retten til en verdig død ser ikke bort fra at Ingers historie kan ha påvirket holdningene til aktiv dødshjelp.

- Folk har fått det litt nærmere innpå seg. Så det er kanskje ikke så overraskende at en undersøkelse som er tatt opp nå, gir høyere tall enn det vi har sett tidligere. Og går vi 20 år tilbake, er det klart at oppslutningen om aktiv dødshjelp har økt betydelig i den norske befolkningen, sier Weyergang-Nielsen.

- Tallene i denne undersøkelsen viser at politikerne må begynne å ta denne debatten på alvor. Vi har flere ganger bedt om å få en utredning som ser på spørsmålet med norske øyne og drøfter mulighetene for en modell som passer det norske samfunnet. Hvorfor er det ingen partier som tar dette? - sier Weyergang-Nielsen.

Frp-statsråd sier nei

Fremskrittspartiet går inn for å tillate aktiv dødshjelp i Norge. Men partiets eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen kan ikke love noen drahjelp til ønsket om en utredning.

NEI: Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen sier nei til aktiv dødshjelp. Foto: Hans Arne Vedlog.
NEI: Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen sier nei til aktiv dødshjelp. Foto: Hans Arne Vedlog. Vis mer

- Regjeringen jeg er en del av sier nei til aktiv dødshjelp. Det stiller jeg meg som statsråd selvsagt bak, selv om partiet mitt har en litt annen tilnærming til temaet, sier Michaelsen til Dagbladet.

Hun tror at den store oppslutningen om aktiv dødshjelp tyder på at mange synes at tilbudet om lindrende behandling til dødssyke er for dårlig.

- Funnene viser hvor viktig det er å sikre at uhelbredelig syke og deres pårørende opplever trygghet og blir godt ivaretatt av helsetjenesten. Regjeringen jobber nå med å bedre tjenestene til mennesker i livets siste fase. Vi vil at alle som trenger det skal få en trygg, verdig og persontilpasset omsorg. Ingen skal måtte gå ut av livet uten ei hånd å holde i, uttaler Michaelsen.

Redde liv, ikke ta liv

Lindring står også øverst på legenes agenda. Leder av rådet for legeetikk, Svein Aarseth, er ikke overrasket over at tre av fire er positive til å tillate aktiv dødshjelp. Liknende tall framkommer i tilsvarende undersøkelser i andre vestlige land, framholder han.

- Legeforeningens standpunkt er klart og tydelig. Hele vår etiske ryggmarg er basert på at vi skal lindre, trøste og behandle. Å bidra aktivt til at noen avslutter sitt eget liv, strider mot alt vi står for, sier Aarseth til Dagbladet.

Han tror at noen av dem som har svart ja, kan legge ulik mening i svaret.

- Noen vil nok tenke at det å avslutte en behandling er en form for aktiv dødshjelp. De vil kanskje tenke at det å skru av en respirator er en aktiv handling. Det gjør ikke Legeforeningen. Forskjellen er at om du skrur av respiratoren så dør pasienten av sykdommen, mens om du gir et legemiddel som får hjertet til å stoppe, så dør pasienten av legens handling. Folk skal være trygge på at legenes kall er å redde liv, ikke å ta liv, sier Aarseth.

Eldre skeptiske

Ipsos-undersøkelsen viser at de yngste er mest positive til å tillate aktiv dødshjelp. Vestlendinger og de over 60 år er i stor grad skeptiske. Og blant KrFs velgere finnes det knapt noen som sier ja. Motsatt er det blant dem som stemmer Frp, der bare seks prosent sier blankt nei.

I den yngste aldersgruppen, mellom 17 og 24 år, sier hele ni av ti ja - med eller uten forbehold. Helt opp til fylte 59 år er det 80 prosent som enten sier ja uten forbehold eller ja i spesielle tilfeller.

For dem over 60 år sier nesten fire av ti blankt nei, altså en dobbelt så høy andel som i befolkningen samlet.

Michaelsen sier at hun er kjent med at flere unge enn eldre er positive til aktiv dødshjelp, blant annet ut fra en argumentasjon om verdighet.

- Jeg mener mennesker har en ukrenkelig verdi, uavhengig av helsetilstand. Jeg ønsker derfor at vår oppmerksomhet og innsats skal være rettet mot å gi alle i livets sluttfase en verdig avslutning på livet. Det innebærer at personer med uhelbredelig sykdom må møtes med respekt og varme. Det handler om å se og verdsette den enkeltes ønske og verdighet. I livets sluttfase trenger man lindrende behandling og omsorg. Regjeringen er derfor mot aktiv dødshjelp, sier Michaelsen.