Tre av fire skippere får ingen opplæring

STORD: «Sleipner»-styrmann Olav Skjetne (41) fikk ingen opplæring i de avanserte navigasjonsinstrumentene på den nye hurtigbåten. Nå viser det seg at hele tre av fire skippere på norske hurtigbåter mangler opplæring i bruk av elektroniske kart og GPS.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Disse instrumentene er noen av de viktigste hjelpemidlene til navigasjon under vanskelige forhold for båtene - som går med en fart av ca. 70 km/t og flytter seg mer enn to kilometer i løpet av bare to minutter.

Da skal det ikke mye uoppmerksomhet til før noe går galt.

Hullene i utdanningen kommer fram i en undersøkelse fra Høgskolen i Ålesund. 75 kapteiner og styrmenn på hurtigbåter har til nå besvart et omfattende spørreskjema om opplæringen de har fått.

Svarene avdekker en dramatisk mangel på opplæring i sentrale navigasjonsmidler, sier førstelektor Norvald Kjerstad ved Høgskolen i Ålesund til Dagbladet.

- Tre av fire hurtigbåtførere har overhodet ingen opplæring i elektroniske kart og GPS. Samtidig sier nesten alle at elektronisk navigering er det viktigste hjelpemiddelet under vanskelige forhold. Da blir mangelen på opplæring direkte skremmende, mener Kjerstad.

I «Sleipner»-rettssaken i går fortalte styrmann Olav Skjetne at den sparsomme opplæringen han fikk, måtte han selv sørge for å få - av kolleger på sjøen.

- På eget initiativ gikk jeg om bord i en båt og fikk en innføring av dem som var på jobb, fortalte Skjetne da han vitnet i saken mot sin arbeidsgiver HSD, og sin tidligere kollega Sverre j. Hagland i går.

I likhet med sin tidligere kollega fortalte Skjetne at han ikke fikk noen som helst opplæring fra rederiet før han tok over den hypermoderne «Sleipner» høsten 1999. Skjetne har lang fartstid på sjøen og har lang erfaring med bruk av navigasjonsinstrumenter.

Problemet var at radaren på «Sleipner» var mye mer avansert enn de han var vant med, og måten å operere radaren var svært uvant.

- Alarm avslått

Skjetne kunne dessuten fortelle at kartmaskinen om bord hadde alarmer som varslet når skipet kom ut av kurs. Hadde alarmen vært påslått, kunne katastrofen som kostet 16 menneskeliv vært unngått.

- Alarmfunksjonene ble ikke brukt. Fordi ingen var opplært til å bruke dem, sa Skjetne.

Rederiet HSD er tiltalt for mangelfull opplæring av mannskapet, men ledelsen mener rederiet ikke har gjort noe feil.

78 prosent i undersøkelsen ved Høgskolen i Ålesund oppgir at grunnutdanningen er for dårlig.

Stressende

- De bruker mange uker på å lære å navigere med sekstant, men kan svært lite om elektronisk navigering, sier førstelektor Kjerstad.

- Svært mange svarer at det mest stressende nettopp er kravet om å holde stor fart i et vanskelig miljø. Ruta skal holdes, og den er ofte basert på høyeste fart. Men samtidig er kapteinen også pålagt å holde sikker fart. Det kan være et svært vanskelig dilemma å løse, når man kanskje i tillegg ikke behersker de elektroniske teknikkene.

Hele 43 prosent mener også at instrumentene er galt plassert i forhold til styring og navigasjon. Hver tredje navigatør mener at rederiene ikke gir dem godt nok utstyr.

I undersøkelsen svarte 88 prosent at trening i spesialbygd hurtigbåtsimulator vil være viktig for sikkerheten.

- Resultatene kommer ikke som en bombe på oss som har levd tett på næringen. Vi har arbeidet lenge for å forbedre utdanningen, spesielt med en simulator, sier førstelektor Norvald Kjerstad.

- KAN LITE - De bruker mange uker på å lære å navigere med sekstant, men kan svært lite om elektronisk navigering, sier lektor Norvald Kjerstad ved Høgskolen i Ålesund.