Tre av ti slutter på videregående

13 000 av 18-åringene som skulle vært russ i vår, sluttet på skolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bare cirka 70 prosent av elevene som startet på videregående skole for tre år siden, klarte å fullføre på normal tid, viser en ny rapport.

- Jeg har vært fristet til å slutte på skolen helt siden første klasse. Det er både vanskelig og kjedelig, og mange ganger er det bare så vidt jeg har holdt ut, sier Astrid Christensen (18).

Hun går det siste året på allmennfag på Foss videregående skole i Oslo sammen med venninna Hedda Skogheim Næss (17).

De to jentene er ikke alene om å slite med motivasjonen. Cirka 46000 16-åringer begynte på videregående for tre år siden, og skulle ha gått ut som russ i år. Men om lag 13000 av dem avbrøt skolegangen, tok et hvileår eller tok et år om igjen.

Antallet øker

Forsker Liv Anne Støren ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning har sett på utviklingen på videregående over tid, og funnet at det de siste seks åra har vært en liten økning av elever som ikke er i rute tredje skoleår.

Resultatene blir lagt fram på konferansen «Verdt å vite om grunnopplæringen», som Læringssenteret arrangerer i dag.

Myndighetene har i flere år gjort hva de kan for å holde ungdom på skolebenken. Nå viser denne nye, landsomfattende undersøkelsen at forsøkene ikke har lyktes.

Bedring blant tospråklige

- Jeg kjenner mange som har sluttet, og jeg skjønner dem godt. Man leser og leser, men så får man likevel dårligere karakterer enn på ungdomsskolen. Det er ikke særlig motiverende, sier Hedda.

Liv Anne Støren har sammenliknet norskspråklige elever med tospråklige elever som er registrert med et ikke-vestlig morsmål.

Hun har et gledelig funn: Elever med ikke-vestlig bakgrunn avbryter ikke skolegangen i like stor grad som tidligere.

- På allmennfag er det i dag ingen forskjeller mellom ikke-vestlige og «majoritetsspråklige» elever, slik det var tidligere. For seks år siden hadde 37 prosent av de minoritetsspråklige avbrudd eller av andre grunner ikke optimal progresjon tredje skoleår. I dag er det færre enn 20 prosent, sier Støren.

Nær 4400 elever som begynte på allmennfag som 16-åringer, avbrøt eller ble forsinket i skolegangen, men det er få i forhold til yrkesfagelevene.

Yrkeselever verst

- Jeg sluttet i fjor, men heldigvis fikk moren min overtalt meg til å begynne igjen. Jeg var så skolelei at jeg ikke orket mer. I en måned var jeg borte fra skolen, sier Ana-stasia Katchur (18).

Hun går på reklamelinja ved Elvebakken videregående i Oslo, og verken hun eller medelevene er overrasket over at hele 41 prosent av 16-åringene som startet året før dem på yrkesfag, avbrøt eller ble forsinket i skolegangen.

Blant elever med ikke-vestlig bakgrunn var tallet så høyt som 57 prosent. Til sammen nær 8800 av disse yrkesfagelevene avbrøt eller ble forsinket i skolegangen.

Kristoffer Nordby forstår at allmennelevene er mer tålmodige.

- Når man velger allmenn, så vet man kanskje litt mer hva man går til. Da er man glad i skolearbeid, og har planer om å studere videre, sier han.

YRKESFAG: 18-åringene Florina Bega (t.v.), Anastasia Katchur, <P>José Espinoza, Anneli Berglund og Kristoffer Nordby går på reklamelinja på Elvebakken videregående skole.
<B>ALLMENNFAG: Astrid Christensen (t.v.) og Hedda Skogheim Næss går på allmennfag, og sliter med motivasjonen. - Jeg trodde både lærerne og fagene skulle være mer spennende her enn på ungdomsskolen, men det er de ikke. Innimellom blir man drittlei skolen, sier Hedda.