Tre barn drept på ei helg

På to dager har Norge blitt rystet av to ufattelige familietragedier. Fedre har tatt livet av barn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En dypt rystet barne- og familieminister har hatt en av sine verste helger som statsråd.

- At tre barn er drept i Norge i løpet av ei helg, er nesten ikke til å tro, sier Laila Dåvøy til Dagbladet.

Geir Hårstad drepte sin 11 år gamle stedatter lørdag, mens den 37 år gamle barnefaren fra Kongsvinger drepte sin sønn (6), datter (11) og kona (38) søndag.

Massakrer er ekstremt sjeldne, men ifølge voldsforsker Ragnhild T. Bjørnebekk er det en tendens til at denne typen drap blir vanligere i Norge.

Menn dreper langt oftere enn kvinner.

I hele går og utover natta satt barne- og familieminister Laila Dåvøy klistret til alle nyhetssendingene.

Familietragedier

- Jeg har dyp medfølelse med begge familiene som nå er rammet, både familien i Steinkjer og i Kongsvinger. Det som har skjedd denne helga, er så forferdelig at jeg nesten ikke har ord, sier Laila Dåvøy (KrF) til Dagbladet.

Hun trodde nesten ikke det var sant da hun fikk melding om at to barn på henholdsvis 6 og 11 år var funnet skutt sammen med sine foreldre i ei hytte utenfor Kongsvinger søndag.

- Tragedien med den 11 år gamle jenta i Steinkjer er så voldsom at nok en tragedie ble enda mer ufattelig. Som mor og bestemor har jeg tenkt mye på moren til Steinkjer-jenta og hvordan hun må ha det nå, sier statsråden.

Dåvøy merker seg spesielt at begge drapssakene er familietragedier.

- Man skal være veldig forsiktig med å dra generelle konklusjoner ut fra så spesielle tilfeller, men vi vet at antall barne- og familievernsaker øker. Jeg kan ikke få understreket nok at vold mot barn aldri er en privatsak. Det er et samfunnsansvar som angår oss alle.

Regjeringen jobber nå med familiemeldingen som skal legges fram i desember. Her blir barns rettsvern og hvorvidt det fungerer godt i dag, et av hovedpunktene.

- Men å ha gode nok lover er bare et viktig element. Minst like viktig er holdningene ute i samfunnet og at alle bryr seg, mener statsråden.

Dåvøy reagerer med ekstra forferdelse på at den 11 år gamle jenta i Steinkjer er utsatt for et seksualdrap, og at hennes stefar er dømt for drap tidligere.

- Jeg registrerer jo at denne mannen ikke ble idømt sikring sist, men jeg skal være forsiktig med å uttale meg om denne spesielle saken. Men uansett skal det aldri tas sjanser med barna våre. Samfunnet må legge mest mulig til rette for å sikre barn. De er den svakeste og mest sårbare gruppa vi har, sier statsråd Laila Dåvøy.

Også statsminister Kjell Magne Bondevik er preget av helgas hendelser. Han sier at ethvert drap og dødsfall er vondt, men at det blir ekstra ille når det er vergeløse barn som rammes.

- Egne behov

Voldsforsker Ragnhild T. Bjørnebekk forklarer at flere menn enn kvinner er voldelige, derfor begår også menn drap oftere enn kvinner.

- Menn er mer aggressive og sterkere fysisk. For noen er vold knyttet sammen med seksualdrift, men for de fleste drapsmenn er det ikke en slik sammenheng.

- Av de overgriperne jeg har snakket med, har overgriperen selv ofte en historie som offer. Men de som ikke har impulskontroll og som tyr til vold, har ofte ikke ordet «offer» i sitt vokabular. De snakker bare om vinnere og tapere, forklarer hun.

Bjørnebekk har permisjon fra Politihøgskolen for å bygge opp en forskningsavdeling ved en ungdomsinstitusjon.

Hun mener at det helt klart er forstyrrelse i tanker, følelser og atferd hos de menneskene som utfører grusomme drap.

Trykkoker

- Vi deler ofte drapsmenn inn i to typer. Den ene er trykkokeren som demmer opp frustrasjon over lang tid, og som plutselig eksploderer. Dette er gjerne personer som har blitt mobbet og som etterpå får dårlig samvittighet og erkjenner drapet. Personen er gjerne en einstøing som er stille og rolig og ofte ikke definert som voldsom av andre. Vedkommende kan også ha tilsynelatende meningsløse eksplosjoner og gjennomføre grusomme drap, for eksempel med mange knivstikk. Den andre typen er kynisk, beregnende og planlegger ofte drapet nøye. Disse har gjerne ingen sperrer mot å påføre andre folk skader for å tilfredsstille egne behov, og har heller ikke dårlig samvittighet. De mangler innlevelsesevne i andre mennesker, sier Bjørnebekk.

Mange drapsprofiler er en blanding av begge typene.

- Det er ulike ting som trigger de forskjellige voldsepisodene. Men dersom et mennesker ikke har sperrer og setter sine egne behov så totalt foran andres, så bryr heller ikke vedkommende seg om det er barn eller voksne han utfører volden mot, påpeker hun.

Hun legger til at det i enkelte tilfeller er noe galt med hjernefunksjonene til drapsmennene. Noen har psykopatiske trekk, og er mange er påvirket av rus.

- Vi ser ofte at rusmidler svekker vurderingsevnen, men det forklarer likevel ikke slike saker. Det er svært sjelden at en person med et vanlig normsett utfører så ekstreme forbrytelser, forklarer Bjørnebekk.

Flere massakrer

Bjørnebekk påpeker at massakrer forekommer meget sjelden:

- Men vi har sett en tendens til at denne typen drap skjer oftere nå enn tidligere, både her hjemme og i utlandet. Det kan være tilfeldig, men dersom det fortsetter, må man kunne anta at det er fordi denne måten å drepe på har etablert seg som et alternativ i hjernen til potensielle drapsmenn, sier Bjørnebekk til Dagbladet.

<B>LØRDAG:</B> Drapsstedet, utenfor Steinkjer.
<B>SØNDAG:</B> Drapsstedet, utenfor Kongsvinger.
TRAGISK:</B> Barne- og familieminister Laila Dåvøy.