Tre drapsmenn drepte på nytt

Tre unge menn, som i perioden 1987- 1992 begikk til dels bestialske drap, har alle drept på nytt i løpet av et drøyt år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I to av drapssakene påsto statsadvokaten sikring, uten å få medhold av dommerne. I den tredje saken, som gjelder Geir Hårstad i Steinkjer, ble det ikke påstått sikring. For sine nærmeste var de tikkende drapsbomber.

Psykolog John Sandstrøm har hatt en rekke drapsmenn i terapi, både som fengselspsykolog og i sin privatpraksis. På bakgrunn av drapsdommenes premisser konstaterer han at de tre er personer med dårlig impulskontroll, spesielt når de er påvirket.

- At drapsdømte dreper igjen etter å ha sonet sin straff, er svært sjeldent. Etter krigen kan vi grovt sagt telle de sakene på ei hånd.

Det er trolig en tilfeldighet at vi opplever tre tilbakefall nettopp nå. Dette er ei gruppe drapsmenn som er sterkt avvikende. De trenger, og burde hatt, et sterkt nettverk rundt seg i åra etter løslatelsen, sier han.

Uten sikkerhetsnett

- Vi må imidlertid bare konstatere at et slikt sikkerhetsnett ikke eksisterer. Det er rett og slett ikke kapasitet. Dette er personer som under påvirkning av rus representerer meget stor fare for seg sjøl og omgivelsene, sier psykolog Sandstrøm.

  • I Oslo i 1992 begikk en nå 41 år gammel mann et drap. Statsadvokat Bjørn Kristensen påsto inntil fem års sikring i Eidsivating lagmannsrett sommeren 1993. Retten avviste påstanden, sjøl om drapsmannen fylte kravene for sikring.

Dommerne satte sin lit til de vilkår som skulle settes til prøveløslatelse, og dømte mannen til tolv års fengsel. Drapet skjedde i rus.

  • Åtte år seinere skal 41-åringen ha drept en kjenning med overdose fra ei heroinsprøyte. Ifølge tiltalen fraktet han liket til Enebakk. Tre uker seinere kom han tilbake og tente på liket. Drapssaken mot 41-åringen starter i Oslo tingrett i neste måned.
  • I Mo i Rana drepte en nå 42-åring en mann med kniv. Statsadvokat Svein Olav Albrigtsen påsto sikring i inntil fem år, i tillegg til fengselsstraff.

Dommerne avviste sikringspåstand, og betraktet drapet som noe situasjonsbetinget. Retten utelukket ikke nye voldshandlinger etter endt soning, men anså faren ikke så betydelig at det var nødvendig med sikring. Straffen ble åtte års fengsel.

  • I mai i 2001 drepte mannen sin kone i Lofoten. Han brukte kniv, før han kvalte henne. Også denne gang skjedde drapet i rus. 42-åringen sitter i varetekt i påvente av at saken skal komme opp i lagmannsretten.

Ettervern

  • 25. januar 1987 drepte Geir Hårstad sin 19 år gamle samboer med en rekke slag mot hodet med påfølgende kvelning, fordi hun ikke ville sa samleie med ham. Han fikk ti års fengsel. Statsadvokat Jan H. Dahle hadde lagt ned påstand om åtte år. Ingen påstand om sikring.

Psykolog Sandstrøm sier at dette er mennesker som med stor sannsynlighet sliter med store personlighetsavvik, og er noen av de dårligst fungerende vi har blant drapsmenn. De utgjør en liten del av denne gruppa kriminelle.

- Men det er nettopp denne gruppa vi her snakker om, som samfunnet må forsøke å opprette et utstrakt ettervern for.

  • Lørdag drepte Hårstad Kristina (11) i Steinkjer etter å ha drukket alkohol og røykt cannabis.

Les også: Ufattelige handlinger