Tre eksplosjoner ryster Kairo

Dagen før treårsdagen for oppstanden som styrtet president Hosni Mubarak, er det militært innsatte regimet under angrep.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Først eksploderte ei bilbombe, utløst av en kamikaze-bomber, på parkeringsplassen utenfor politiets hovedkvarter i den egyptiske hovedstaden tidlig fredag. Minst fire ble drept, i dette som er et av de mest oppsiktsvekkende angrepene mot statlige mål på mange måneder.

Eksplosjonen rammet Sikkerhetsdirektoratet i Kairo, som både huser politiet og sikkerhetsstyrkene. Det er et strategisk viktig mål. Og det er en av de best beskyttede bygningene i hovedstaden.

Ytterligere to smell
Bare noen timer seinere rystet to nye eksplosjoner hovedstaden. En person som kjørte forbi noen politibiler kastet en granat. En politimann ble drept og ni andre ble skadd. Dette skjedde i en annen bydel. I Giza, i utkanten av Kairo, gikk en tredje eksplosjon av nær en politistasjon. Der ble det ikke meldt om ofre.

I den første eksplosjonen var tre av de omkomne politifolk. 50 mennesker ble såret, sa guvernøren i Kairo til statlig fjernsyn. Øyenvitner hørte skuddveksling etterpå, melder nyhetsbyrået Reuters. Ifølge politiet forsøkte kamikaza-bomberen å ta seg inn i bygningen , men han ble skutt ned og drept. Til statlig fjernsyn fortalte øyenvitner om væpnede menn på motorsykler som skjøt mot bygninger etter det store smellet.

Økende opprør
De tre angrepene kommer dagen før treårsdagen for oppstanden som felte president Mubarak. Revolusjonen i Egypt tente store håp demokrati og frihet i det folkerikeste landet i den arabiske verdenen. Men i stedet har landet vært plaget av nesten sammenhengende politisk uro og vold. De tre eksplosjonene er enda et tegn på økende styrke i et væpnet opprør fra islamistiske krefter mot de militære makthaverne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den islamistiske gruppa Ansar Beit al-Maqdis, som har utspring på Sinai-halvøya, påtar seg ansvaret for fredagens tre bomber. Gruppa hevder også å ha stått bak flere tidligere angrep, deriblant et mislykket attentat mot Egypts innenriksminister i september.

«Eksplosjonen var rettet mot de undertrykkende og troløse sikkerhetsstyrkene», het det i ei Twitter-melding fra gruppa.

Gruppa påtok seg også ansvaret for et sjølmordsangrep mot en politistasjon nord for Kairo i desember, der 15 mennesker ble drept, de fleste av dem politifolk.

Gatekamper
Etter fredagsbønna brøt det ut gatekamper mellom tilhengere av av den styrtede president en, Mohamed Mursi, og politistyrker langs hovedveien til pyramidene i Giza, sørvest for Kairo. Et par tusen tilhengere av Mursi hadde samlet seg. De kastet brannbomber og satte fyr på bildekk, mens politiet svarte med tåregass.

Så langt er det ikke meldt om verken drepte eller sårede i disse sammenstøtene. Men det er enda et tegn på hvordan det koker av raseri i islamistiske kretser, også blant de som ikke har valgt å ta opp skytevåpen og sprengstoff, men nøyer seg med enkle, hjemmelagde stridsmidler.

Kuppet
De militære styrtet den folkevalgte presidenten Muhammed Mursi i juli, etter store demonstrasjoner mot hans styre. Han, som kom fra Det Muslimske Brorskapet, ble anklaget for å ville innføre en autoritær islamsk republikk. De liberale kreftene som hadde vært med på opprøret mot Mubarak vendte seg mot Mursi. I det året han var statssjef, splittet Mursi landet i stedet for å samle det etter Mubaraks fall.

Store demonstrasjoner til støtte for Mursi fulgte. De ble brutalt og blodig slått ned av sikkerhetsstyrkene. Hundrevis av medlemmer av Brorskapet ble drept og tusenvis satt i fengsel, deriblant deres øverste ledere. Brorskapet ble tvunget under jorda.

Nye valg
Egypts «sterke mann», sjefen for hæren, general Abdel Fattah al-Sisi har lagt fram et slags veikart for å bringe ro over Egypt og avholde nye valg. Valg av president og parlament skal skje innen seks måneder, uttalte nylig den midlertidige statsministeren, Hazem Beblawi. Men tilhengerne av Mursi og Brorskapet raser mot den nye grunnloven som det halv-militære regimet vil innføre.

Tilhengere av Brorskapet kan delta i valgene, sier Beblawi. Men de må godta den nye grunnloven, ta avstand fra vold, godta sekulære regjeringer, godta et strengt skille mellom religion og politikk, godta menneskerettighetene og et åpent, demokratisk styre.

Undertrykkelsen fortsetter
Mursi syndet mot en del av disse prinsippene under sitt styre. Og Brorskapets tilhengere blandet store doser islam inn i det utkastet til grunnlov som de var med å utarbeide. Det var dette som fikk de liberale fra den revolusjonære alliansen til å bryte med dem.

Men general Sisi og hans våpendragere har også tråkket på mangfoldige av demokratiets og rettsstatens prinsipper. Undertrykkelsen av islamistene fortsetter med full styrke. Etter fredagens angrep vil regimet trolig slå enda hardere ned på Brorskapet og andre grupper av islamister.