- Tre ganger så vondt

Monstervepsen er tilbake etter hundre års utryddelse.

IKKE UTRYDDET LIKEVEL: Geithams (Vespa crabro Linnaeus) forsvant fra Norge i 1911. I 2007 ble Europas største veps observert tilbake i Østfold og Akershus. Under kallenavnet «monsterveps» dukker det opp stadig flere observasjoner fra Dovre i nord, Sogn i vest til helt sør. Foto: Arnstein Staverløkk/Norsk institutt for naturforskning/CC BY-SA 4.0.
IKKE UTRYDDET LIKEVEL: Geithams (Vespa crabro Linnaeus) forsvant fra Norge i 1911. I 2007 ble Europas største veps observert tilbake i Østfold og Akershus. Under kallenavnet «monsterveps» dukker det opp stadig flere observasjoner fra Dovre i nord, Sogn i vest til helt sør. Foto: Arnstein Staverløkk/Norsk institutt for naturforskning/CC BY-SA 4.0. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Monstervepsen - her er sommerens nye og noe vonde opplevelse for veifarende og fastboende stadig flere steder i Sør-Norge.

Det egentlige norske navnet er geithams, men det hadde de fleste andre enn historieinteresserte biologer glemt siden den var registrert som utryddet her i landet i nesten hundre år.

Den er dobbelt så stor som vanlig veps, stikket er vondere og plagene varer ofte lengre enn for vanlige vepsestikk.

- Geithamsen er aktiv om kvelden, i motsetning til vanlig veps. Og de som har vært i nærheten, beskriver at den lager en mørk summelyd. Dronningene er over tre centimeter lange, dobbelt så store som vepsen folk flest kjenner, forklarer seksjonssleder for skadedyrkontroll i Folkehelseinstituttet, Mari Steinert.

Lyspunkter: så vidt kjent, bærer den ikke med seg virus eller smittsomme sykdommer. Og den «jakter» ikke mennesker.

MONSTERVEPSEN SPRER SEG: seksjonsleder Mari Steinert, Folkehelseinstituttet. Foto: Privat.
MONSTERVEPSEN SPRER SEG: seksjonsleder Mari Steinert, Folkehelseinstituttet. Foto: Privat. Vis mer

Overinspektør Arnstein Staverløkk i Norsk institutt for naturforskning (NINA) hadde sitt første nærmøte med monstervepsen for to år siden, da han fotograferte et verpsebol.

- Nakken hovna skikkelig

Han fikk et stikk i nakken.

- Jeg har blitt stukket mye av jordveps. Det gjør vondt, men går som regel over med en gang. Denne smerten var vondere og varte i to døgn. Nakken hovna skikkelig opp, beskrev han opplevelsen da til Dagsavisen/Moss Dagblad.

De siste ukene skal det være konstatert geithams flere steder i landet.

Den er tidligere observert så langt nord som til Dovre og vest til Sogn og Fjordane.

- Tre ganger så vondt

- Stikker den gjør det skikkelig vondt. Siden den har mer gift gjør det tre ganger så vondt som en vanlig veps, sier zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum til avisa Glåmdalen.

Ifølge Bøckman ser det ut som geithamsen bor i skogen og har vepsebol i løvskog.

Ett lyspunkt nå når hordene av mygg kan skape plagsomme sommerkvelder:

SJELSLURPERVEPS: Insektsforsker Anne Sverdrup-Thygeson forteller den fascinerende historien om sjelslurpervepsen. En type parasittisk veps som gjør kakerlakker om til «zombier». Hør mer om insektenes fantastisk, men truede verden i «Klimapodden: Tolv miljøløsninger»: http://aca.st/a70caa Vis mer

Det er ikke konstatert at mygg på norske breddegrader er blitt bærere av nye virus eller nye, farlige smittesykdommer.

Tigermygg

Men scenariet noen år fram tid er ikke lenger bare utopi.

Asiatisk tigermygg er registrert så langt nord som Tyskland og Nederland.

Den kan dra med seg denguefeberen, betegnet som en trussel mot folkehelsa. Tigermyggen kan også spre gulfeber og zica-virus. Med et varmere klima, vil også disse sykdommene kunne spres i Europa.

DENGUFEBER OG GULFEBER: Asiatisk tigermygg på våre breddegrader er et mulig scenario Folkehelseinstituttet følger. Arkivfoto: Richard Bouhet, AFP/NTB.
DENGUFEBER OG GULFEBER: Asiatisk tigermygg på våre breddegrader er et mulig scenario Folkehelseinstituttet følger. Arkivfoto: Richard Bouhet, AFP/NTB. Vis mer

Klimaendringer, mildere vintre på vår nordlige halvkule og bedre levevilkår for sørlig mygg og andre insekter med smittestoffer, er et område Folkehelseinstituttet følger nøye.

- Den asiatiske tigermyggen i Nederland har kommet inn i landet ved hjelp av transport og handel. Foreløpig har den ikke overlevd vinteren så langt, og aktiv bekjempelse av myggen har gjort at de farlige virusene ikke har fått utvikle seg, sier seksjonsleder Mari Steinert.

Epidemier

Universitetet i København har satt i gang et forskningsprosjekt for at Danmark skal være forberedt på epidemier som kan komme med den voksende utbredelsen av mygg.

Rift Valley-feber, japansk hjernehinnebetennelse, hesteencefalitis, vestnilfeber og harepest er sykdommer som forskerne frykter kan få nye spredningsveier med mygg.

I Norge er smågnagere mest kjent som spredere av harepest. Det blir registert mellom 50 og 200 smitteoverføringer til mennesker av harepest her i landet hvert år.

- Folkehelseinstituttets eksperter følger utviklingen tett her også. Av de nevnte sykdommene er det kun harepest folk kan bli smittet av hos oss. De andre sykdommene kan smitte på reise i andre land, sier seksjonsleder Mari Steinert.

Bilde av norgesferiekartet

Norgesferie

Se lesernes favorittreisemål

Legg til dine steder Se kart

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer