RUSET SEG: Hanne ruset seg tungt da hun som 15- og 16-åring bodde på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Foto: Jørn H. Moen
RUSET SEG: Hanne ruset seg tungt da hun som 15- og 16-åring bodde på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen. Foto: Jørn H. MoenVis mer

Hanne begynte med heroin på Vestlundveien ungdomssenter i Bergen

Tre rømninger og heroinoverdose på ei helg. - Forsvarlig omsorg, mener Fylkesmannen

Hanne sloss med personal og rømte tre ganger den helga hun ble funnet bevisstløs etter heroinoverdose. Det mener Fylkesmannen er forsvarlig omsorg.

(Dagbladet): - Vi står for avgjørelsen ennå og har ikke sett noen grunn til å revurdere den, sier seksjonsleder for sosial- og barnevernsseksjonen, Øystein Breirem Jacobsen, hos Fylkesmannen i Hordaland

Mandag skrev Dagbladet at Hanne rømte tre ganger fra Vestlundveien ungdomssenter i Bergen den helga hun fylte 16 år.

Etter slåsskamp med personal ble hun skjermet i bare fire timer før hun på kvelden fikk dra til byen på egenhånd.

Den statlige barnevernsinstitusjonen hørte ikke noe mer fra henne, før hun ble funnet bevisstløs på en benk og kjørt til sykehus, bevisstløs etter en overdose heroin.

- Etter denne episoden, valgte vi å akuttplassere Hanne på Stavanger akuttsenter. Vi mente det var fare for liv og helse hvis hun ble boende på Vestlundveien ungdomssenter, uttalte barnevernsleder Tove Ørsland i Dalane barnevern til Dagbladet mandag.

Sendte klage

15. april 2016 klagde barneverntjenesten til Fylkesmannen i Hordaland på behandlingen Hanne hadde fått på Vestlundveien ungdomssenter.

Fylkesmannen i Hordaland uttrykte også bekymring for rømninger og rus i sin tilsynsrapport 25. November 2016, men konkluderte likevel med at både valg av institusjon, omsorgen og behandlingen Hanne hadde fått på Vestlundveien var forsvarlig.

Tilsynsmyndigheten så det ikke som nødvendig å innhente tilleggsopplysninger fra barneverntjenesten da de behandlet klagen i 2016.

Seksjonsleder Breirem Jacobsen hos Fylkesmannen opplyser til Dagbladet at de anså det som tilstrekkelig å innhente informasjon fra Vestlundveien, hvor tilsynet skulle foregå, og Bufetat vest, som var ansvarlig for plasseringen.

- I tillegg lente vi oss blant annet på situasjonsbeskrivelsene i Fylkesnemndas vedtak av 20.08.2015, hvor det ble vedtatt å sende Hanne tilbake til Vestlundveien etter at hun hadde vært akuttplassert i tre uker på en annen institusjon, sier Jacobsen.

I dette vedtaket beskrives helga hvor Hanne rømmer tre ganger i detalj. Det fremgår at hun etter to rømninger og utagering ble skjermet i fire timer. Etter fire timer med skjerming og noen timers søvn, syntes personalet at hun oppførte seg «eksemplarisk» og ga henne egentid og frigang.

Avtalen var at Hanne skulle komme tilbake etter fire timer. Det gjorde hun ikke. I stedet ble hun altså funnet bevisstløs på en benk i Bergen av en tilfeldig forbipasserende.

I ambulansen og på sykehuset kom det fram at hun hadde brukt, GHB, speed og heroin.

Hanne fortalte også at hun hadde vært utsatt for et seksuelt overgrep, men dette ble aldri undersøkt. Senere sa Hanne at dette ikke var tilfelle, men at hun var blitt banket opp og mishandlet.

Overlegen som hadde ansvar for posten Hanne lå på, varslet barneverntjenesten om at han var bekymret for at personalet ved Vestlundveien sa at de ikke kunne holde henne tilbake når hun kom til seg selv.

- Står for det

Fylkesmannen kjente både til denne varslingen, og til at legen varslet om at han kjente til at det var etablert et tungt rusmiljø i nærheten av institusjonen.

- Dette tilbakeviste institusjonen. De viste til at Hanne ble funnet bevisstløs på et helt annet sted i Bergen, halvannen mil unna Fyllingsdalen, sier Breirem Jacobsen.

- På bakgrunn av all denne informasjonen, anså dere likevel at den hadde gitt Hanne forsvarlig omsorg?

- Ja, vi vurderte det slik på bakgrunn av enkelthendelser og andre elementer. Vi vurderer ikke bare hva som har skjedd, men også hvordan det er blitt håndtert av institusjonen, i forkant, underveis og i etterkant. Vi så blant annet at de hadde innhentet kunnskap før jenta ble plassert om hva slags risiko de ville stå i.

- Og det står dere fortsatt for?

- Ja, vi står for avgjørelsen ennå og har ikke sett noen grunn til å revurdere den.

Reagerte negativt på tvang

Fylkesmannen påpeker at det blant annet var kjent at Hanne reagerte svært negativt på bruk av tvang, og at Vestlundveiens opplegg derfor passet godt for henne.

- Hva som er til barnets beste må avgjøres etter at barnets syn er tatt i betraktning, sier Breirem Jacobsen. Han understreker at ikke barn skal bestemme, men at ønskene deres skal vurderes og vektes opp mot andre hensyn.

- I Vestlundveien ville hun ikke bli utsatt for den massive tvangen hun tidligere hadde opplevd. Deres behandlingsopplegg er tuftet på betydningen av å møte ungdommen for å komme i behandlingsposisjon. De har hatt svært gode resultater med denne tilnærmingen.

- Tenker du på at tvangsprotokollene viser at de gikk fra 78 tilfeller i 2014 til ingen i 2017?

- Dette kan det selvfølgelig være faglig uenighet om, men vår erfaring er at denne institusjonen jobber godt med de barna som bor der. Med utgangspunkt i hva barn og unge som selv har erfaring fra barnevernet sier, samt menneskerettigheter og barnekonvensjon, mener vi at det først og fremst er viktig å spørre hva som er viktig for å få til en endring for dette barnet. Det kom tidlig fram at fysiske tvangstiltak kunne føre til retraumatisering av Hanne. Urinprøver gjør ingen rusfri. De avdekker bare om noen ruser seg.

- Visste dere at Hanne og de andre ungdommene som bodde i Vestlundveien ruset seg inne på institusjonen? Eller at ungdom fra bydelen vanket på institusjonen og ruset seg sammen med beboere?

- Nei, vi finner ikke spor av den informasjonen i dokumentasjonen rundt tilsynet, sier Jacobsen.

I løpet av tida Hanne bodde i Vestlundveien var Fylkesmannen også på to ordinære besøk, henholdsvis i juni og i august. Jacobsen har heller ikke funnet dokumentasjon fra disse tilsynene om at de ble informert om funn av brukerutstyr eller at betjeningen visste at ungdommene ruset seg på institusjonen. Det framgår ikke om Hanne var hjemme da Fylkesmannen var på besøk.

- Ville kunnskap om dette hatt innvirkning på hvordan dere konkluderte?

- Hva utfallet da hadde blitt, kan jeg ikke spekulere i, sier Breirem Jacobsen, og gjentar at Hannes egen mening, sett opp mot de behovene hun hadde, spilte en sterk rolle da Fylkesmannen vurderte at hun fikk et forsvarlig omsorgstilbud på Vestlundveien.

Han viser blant annet til treukersperioden da hun var plassert utenfor institusjonen og plasseringssted ble vurdert på nytt.

- Da ville Hanne selv tilbake til Vestlundveien. Det ble hun hørt på.

- Vil ikke alltid en rusavhengig ønske seg dit rus er lett tilgjengelig?

- Jeg tror det er en feil slutning å trekke at det er grunnen til at hun ønsket seg tilbake til Vestlundveien. Fylkesmannen vil fremheve at Hanne hadde formidlet at hun hadde behov for trygghet, tillit, omsorg og kjærlighet. Hun ga uttrykk for at Vestlundveien er det første stedet hvor hun har opplevd å bli sett og forstått, og hvor hun har fått tillit til personalet. Også på Vestlundveien ble det anvendt tvangstiltak overfor Hanne, men i motsetning til den tvang som hun tidligere hadde vært utsatt for, hadde hun i etterkant en forståelse for tvangsbruken, sier seksjonslederen hos Fylkesmannen.