Tre seirer i Strasbourg

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Den norske stat er felt i tre saker som var reist for Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD). I den fjerde saken fikk ikke klageren medhold. I en av sakene vant Ulf Hammern fram med sin klage over at domstolen reduserte erstatningsbeløpet han hadde krav på etter at han var frifunnet i Bjugn-saken. Strasbourg-domstolen slår fast at dette reiser tvil om frifinnelsen, og derfor er i strid med det grunnleggende prinsipp i konvensjonen om at enhver er å anse som uskyldig inntil skyld er bevist.
  • I saken som fetteren til den drepte Birgitte Tengs hadde reist for domstolen, gjaldt klagen at erstatningen på 100000 kroner som han var dømt til å betale hennes foreldre, var begrunnet på en måte som svekket frifinnelsen. I den fjerde saken, der klageren tapte, var begrunnelsen for en idømt erstatning formet slik at den ikke reiste tvil ved frifinnelsen. Disse to sakene sett under ett gjør det klart at det fortsatt i visse tilfeller kan reises sivilt krav om erstatning som vinner fram, selv der tiltalte blir frifunnet. Forutsetningen er at grunnlaget for erstatningen ikke undergraver grunnlaget for frifinnelsen i straffesaken.
  • De fire kjennelsene fra Strasbourg får direkte innvirkning på rettspraksis i Norge. I Ulf Hammerns tilfelle er loven allerede endret slik at dette bruddet på konvensjonen ikke lenger er norsk lov. Hammern kan reise ny erstatningssak. Domstolens medhold i klagen fra fetteren til Birgitte Tengs vil få direkte virkning for norsk rettspraksis.
  • Slik virker dette etter at menneskerettskonvensjonen ble gjort overordnet norsk lov. Både lovgivning og deretter rettspraksis blir mer rettighetsstyrt, og ordnet i forhold til konvensjonens grunnleggende prinsipper. Det var mindre gjennomgripende sammenheng i vårt tidligere reguleringssamfunn, der hvert forhold var regulert etter beste skjønn, men med mindre vekt på konsekvenser i andre sammenhenger. Litt høytidelig kan vi konstatere at menneskerettskonvensjonens integrering i norsk lovgivning er et sivilisatorisk framskritt.