Tre stammers møte

Det preger nok oss finnmarkinger mer enn vi tenker på til daglig: Det ville havet, den farlige vidda, tre språk og avstanden til Oslo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gi din stemme her! Mine forgjengere i denne spalten har slått om seg med statistikk for å beskrive fylket sitt. Men jeg skal ikke plage dere med tall. For alle vet jo at vi drikker mest, røyker mest, lever fattigst, farligst, og er mest umoralske. Ikke blir vi så gamle heller. Sånn er det bare.

I dag tror jeg det er flere stuegriser i Neiden og Nerskogen enn i Volda, men finnmarkingen skal liksom pr. definisjon leve intenst og i nuet. Kanskje fordi vi møter uendeligheten enten vi bor ute ved ishavet eller inne på vidda. Vilt og vakkert. Nordahl Grieg i 'Morgen over Finnmarksvidda': ...dette er selve Norge, frysende armt og skjønt.

Det ville havet. Fiskerbonden i Finnmark hadde ikke vett eller tålmodighet nok til å legge noen kroner til side og spare til større båt. Vi greide oss godt med robåten og senere med enmanns-sjarken. Noe marked fantes jo heller ikke, for vi spiste jo fisken selv. Det var nok havet som formet dialekten og ga oss et litt barskere språk. Men Herregud: Alle verdens bannskapsord, og kombinasjoner av dem, må være tillatt når line-angelen har tredd seg gjennom håndbaken i nordvestkulingen og fulle fiskekasser er vasket på havet.

Finnmark

  • Finnmark fylke består av 19 kommuner - hvorav seks har bystatus: Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Vardø, Vadsø og Kirkenes. Alta er den største kommunen med ca 16. 800 innbyggere. Minst er samekommunen Unjarga- Nesseby med ca 970 innbyggere.
  • Berlevåg kommune har størst sosiale problemer landet når det kommer til bruk av sosialhjelp, uføretrygd, overgangsstønader og attføringspenger. Det er stor arbeidsledighet, statistisk sett mye vold, og lavere levealder.
  • På røyketoppen: hele 44 prosent av befolkningen røyker.
  • Turistene legger igjen minst penger i Finmark.
  • Finnmark er Norges største fylke i areal og minste i folketall.
  • Finnmark er gått forbi Oslo når det gjelder antall utførte svangerskapsavbrudd per 1. 000 kvinner i alderen 15-19 år.
  • Andelen husholdninger med bil er lavest i øy- og kystkommunene, særlig i Finnmark og i de største bykommunene.

    Kilde: SSB

Den farlige vidda. Det skumle med Finnmarksvidda er alt det vakre. Du ser ikke skyene som kommer, plutselig er det storm. Snekov og kaldt. Folk har frosset ihjel på Bæskades i juli måned.Bare reindriftssamene finner veien hjem uten kompass eller i disse moderne tider, GPS. Har aldri skjønt det der. Selv om det bare meter sikt, alt er hvitt, sola borte, så greier de seg.

Tre språk, tre folk. Kanskje har det med årene gjort oss mer rause og tolerante? Vel. På Samvirkekafeen i Bossekop surret det i kvensk, samisk og norsk. Mer samisk på høst og vår når det var reinflytting. Dessverre var ikke omgangstonen alltid like varm og inkluderende. Mange koftekledte følte seg fremmed nede ved kysten selv om de har hatt trekkveier der i uminnelige tider. Men det har skjedd noe. Nå er det ikke ofte du hører noen omtale fylkesfrender som 'jævla fjellfinn'. Samene har ikke fått noen rettigheter etter Altautbyggingen, men mange har fått tru på eget språk og kultur.

Så kan vi 'norske' gå der og skjemmes. Alt jeg kan på samisk og kvensk er fryktelige bannskapsord og gloser som beskriver kvinnens kjønnsorgan. På skolen var samisk ikke engang valgfag. Men nynorsk skulle vi lese.

Avstanden til Oslo. Det er langt til sentralmakta, og det er ikke alt vi skjønner eller vil skjønne av lover og regler som de finner på der nede. Det siste latterlige utspillet er kravet om hjelm også når du sitter i snøscootersleden. Slikt engasjerer voldsomt. Det er ikke alt jeg forstår lenger.

En drøss med politiske vedtak har gjort det levelig å bo i Finnmark nå i moderne tid. Alle minus FrP er enige om at skattelette og økonomiske støtteordninger må til for å bremse utflyttingen. Likevel samler Carl I. Hagen flere stemmer her enn i noe annet fylke. Hva er det som skjer? Kanskje har jeg bodd for lenge borte.

Noe blir tydeligere når man flytter fra Finnmark. For eksempel at vi finnmarkinger mangler noe av oss selv, mye av kulturarven. Det var min kloke søster Kristin som fikk meg til å forstår det. I finnmarkske hjem er stuene ofte overpyntet med nips og juggel. Du finner ingen gjenstander, brukskunst eller kunst som er mer enn 58 år. Tyskerne brente absolutt alt høsten 1944. Mine besteforeldre og min mor fikk med seg en koffert med klær og noe mat da de ble tvangsevakuert til Hedmark. Alt annet lå igjen i brannruinene. Først når man blir skikkelig voksen blir dette savnet sårt.

'Det va bra dem breinte rasket, tyskert´n'.

Mange av oss som vokste opp etter krigen hørte dem si det, de som hadde opplevd tyskernes herjinger. I barneårene vakte ikke utsagnet de store refleksjoner. Men årene gikk, og savnet etter gjenstander og bebyggelse fra slektene før oss, fikk oss til å forstå at vi hadde bare historiene igjen.

Hva vet du om Finnmark?

Hvor er siste anløp for Hurtigruten i Finnmark?

A: Kirkenes

B: Berlevåg

C: Vadsø

Send svaret på SMS til Dagbladet innen midnatt og delta i trekningen.

Skriv FYLKE [svaralternativet] og send det til 1937 .

Eks.: Tror du svaret er alternativ C, send FYLKE C til 1937. Det koster 1 krone å delta. De som deltar, samtykker i å motta et premievarsel til 5 kroner.

Svar rett på dagens spørsmål, og du kan vinne en flott sekk.

'Det va bra dem breinte rasket, tyskert´n'. I voksen alder har jeg også gjort meg mine tanker om selve utsagnet. Nå forstår jeg fortrengningsmekanismene i et sinn som skal bearbeide opplevelsene til mennesker som så sine hjem, sine småbruk brenne.

Men husene kom opp, like spredt som de opprinnelige hadde stått og fylt med nipsgjenstander. Kanskje sølvplettene overkompenserte for tapet av eiendeler og fattigdommen som var finnmarkingen sin.

Men slik ble Finnmark bygget opp igjen for oss som kom etter. Gjenreisningen har på en måte aldri sluttet i vekstområdene i Finnmark.