Gjerdrum hardt rammet:

Tredobling av bekymrings­meldinger til barnevernet

Hva skjer etter katastrofen? Gjerdrum-ordfører Anders Østensen (Ap) leder en kommune som fikk et fatalt jordskred på toppen av corona.

DOBBEL KRISE: Gjerdrum-ordfører Anders Østensen (Ap) forteller Ap-leder Jonas Gahr Støre om arbeidet med å lose kommunen gjennom to kriser samtidig: corona og ettervirkningene av jordskredet. Ni mennesker mistet livet i romjula i den lille kommunen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
DOBBEL KRISE: Gjerdrum-ordfører Anders Østensen (Ap) forteller Ap-leder Jonas Gahr Støre om arbeidet med å lose kommunen gjennom to kriser samtidig: corona og ettervirkningene av jordskredet. Ni mennesker mistet livet i romjula i den lille kommunen. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Publisert

GJERDRUM (Dagbladet): - Vi bygger nå opp team rundt psykososial oppfølging. Sammenliknet med i fjor har vi nå tre ganger så mange bekymringsmeldinger til barnevernet. En dag hadde vi over 50 henvendelser fra barn på skolen som ble evakuert, sier Østensen.

Gjerdrum-ordføreren tar imot Arbeiderparti-leder og partikamerat Jonas Gahr Støre rett ved episenteret for katastrofen som rammet den lille kommunen i romjulen.

- Det er et betydelig press på mange familier. Både fordi coronaen har herjet et års tid, men alle familier er preget av det som har skjedd, sier Gjerdrum-ordføreren.

Jordskredet har skåret ut en enorm flenge i landskapet. Ni mennesker mistet livet. Det er dramatiske historier som aldri blir glemt fra både de som ble rammet direkte og hjelpemannskap som gikk inn i kaoset med livet som innsats.

Pandemien etter pandemien

Men hva skjer etterpå? Når krisehjelpen er ferdig og hverdagen begynner?

- De psykososiale konsekvensene er også en del av beredskapen. Samfunnets motstandskraft ser du der. Folk henter fram fantastiske krefter når krisen rammer, men i kjølevannet kommer kostnaden. Da er det betydelig sårbarhet. Vi ser det under coronaen også. På Stovner har de lokaler for vaksinering. Ved siden av er det lokaler for å ta imot folk med psykiske utfordringer, sier Støre.

Da det først skulle gå et jordskred og katastrofen først rammet, ligger Gjerdrum likevel heldig til. Midt mellom Gardermoen og Oslo. Kort vei for alle som kunne hjelpe.

- Hadde en liknende hendelse skjedd samtidig et annet sted i Norge, ville vi ikke hatt nok nasjonal kompetanse til søk. Hele Norges ressurser var samlet her, sier Østensen med krateret åpent bak seg.

Fortsatt ligger det biler og hus i skredet. Sakte bygges veier opp. Sykehjemmet åpnes snart igjen, men barnehagen er fortsatt stengt liggende et steinkast unna der raset gikk.

TILBAKE: Skolebarna i Ask i Gjerdrum tok godt imot Steinar Gundersen (74) da han kom tilbake som ungenes trafikkdirigent etter katastrofen. Video: Lars Eivind Bones og Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

- Kriser skjer lokalt

Stortinget skal nå behandle Beredskapsmeldingen. Støre er klar på at Norge har langt igjen. De ti åra som har gått siden 22. juli, har de store pengene gått til nasjonale tiltak.

- Det å stå her minner oss på at all beredskap er lokal. Enhver krise skjer i et lokalsamfunn, og det er kompetansen som finnes i kommunen og rundt, som avgjør hvordan det går når ulykken rammer. Den lokale beredskapen er blitt for dårlig prioritert de siste årene, sier Støre.

Han mener ikke det er galt at Norge har bygget opp nasjonale - og sentrale - kapasiteter, men at det nå er på tide å styrke beredskapen i kommunene.

Arbeiderpartiet foreslår derfor en rekke tiltak på Stortinget for å styrke beredskapen:

  • Styrking av den kommunale beredskapen med bedre samordning og øvelser
  • Etablering av regionale øvings- og beredskapssentre
  • Øke finanseringen av kommunenes klimatilpasningstiltak

I tillegg foreslår Arbeiderpartiet en styrking av brann- og redningstjenesten og en styrking av frivilligheten.

Flere øvelser

Når det gjelder det siste punktet, har Gjerdrum-ordfører Anders Østensen ferske erfaringer.

- Jeg ble overrasket, for Norsk Folkehjelp satt sammen med kriseledelsen, og det var deres plattform som ble brukt å kommunisere på, sier Østensen.

I etterkant av 22. juli ble kommunene bedt om å lage beredskapsplaner. Nesten ti år seinere viser tallene at 40 prosent av kommunene har store mangler i dem.

- Vi må styrke de kommunale ressursene og legge til rett for at de kan øve på ulike kriser. For de må øve! Lærdommen fra 22. juli og andre kriser er at de som kjenner et lokalsamfunn i en normal situasjon, også tar seg best fram i en ekstrem situasjon, sier Støre.

LOKALT: Ap-leder Jonas Gahr Støre sier rasstedet i Gjerdrum minner oss alle på at kriser skjer lokalt. Da må det også øves i kommunene. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
LOKALT: Ap-leder Jonas Gahr Støre sier rasstedet i Gjerdrum minner oss alle på at kriser skjer lokalt. Da må det også øves i kommunene. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Neste krise

En del av beredskapen handler også om å ta vare på dem som rammes. Ikke bare redde ut av jordskredet eller sjøen, men om å stille opp for mennesker i sjokk og sorg.

Arbeiderpartiets egne - ofte unge - var de som måtte gjøre det morgenen 23. juli i 2011.

- Tror du det ville vært bedre i dag?

- Hver gang det kommer opp, må jeg bare gi honnør til dem som var der. Jeg var der selv og all honnør til alle som stilte opp. Jeg håper det ville vært bedre i dag, jeg håper kommunene har gode planer for beredskap og krisehåndtering, og har nok tilgengelige ressurser når en krise rammer, sier Støre.

- Men vi må aldri glemme at den neste krisen ikke blir lik den forrige. Vi har en tendens til å trene på den forrige krisen, men vi må hente lærdommer fra den forrige krisen og gjøre det anvendelig for det som kommer neste gang. Det er kunsten i beredskapsarbeid, sier Ap-lederen.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer