KJEMPER - OG VIL IKKE GI OPP: Arne Treholt fotografert på kontoret i Limasol på Kypros. Han vil aldri gi opp, tror Halvor Elvik. Foto : Bjørn Langsem/DAGBLADET.
KJEMPER - OG VIL IKKE GI OPP: Arne Treholt fotografert på kontoret i Limasol på Kypros. Han vil aldri gi opp, tror Halvor Elvik. Foto : Bjørn Langsem/DAGBLADET.Vis mer

Treholt-saken slutter aldri

Selv om Arne Treholt tapte igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arne Treholt tapte igjen. Saken hans blir ikke gjenopptatt.

Men Treholt, som nå har store økonomiske ressurser til rådighet etter mange års forretningsvirksomhet i samarbeid med særlig russiske kontakter, har ikke tenkt å la dette avslaget være siste ord i saken.

Han gikk umiddelbart til et bredt angrep på kommisjonen med en udokumentert påstand om at avslaget skyldtes prestisje og at kommisjonens medlemmer ikke har vært villig til å «overprøve sine egne».

«Maktarroganse», kaller han det. Tidligere har han sagt at riksadvokat Tor-Aksel Busch har «herset» med ham «i 25 år».

Nå vil Treholt ha en ny sammensetning av Gjenopptakelseskommisjonen, «ikke av hensyn til meg selv», sier han, men av hensyn til «andre domfelte» som vil ha sine saker gjenopptatt.

Denne kroken har noe overraskende både Carl I. Hagen og Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg slukt med søkke og snøre i en annen langtrukken sak, den såkalte Torgersen-saken. Kanskje får Treholt dem som allierte.

Et trosspørsmål Treholt-saken kommer aldri til å ta slutt. Den er blitt et trosspørsmål for Treholts disipler.

Sentrale bevis i saken mot Arne Treholt er blitt gransket for fjerde gang. Konklusjonen om at det ikke foreligger grunnlag for å gjenoppta saken, er blitt stående, også etter at adgangen til en slik gjenåpning er blitt utvidet i lovverket.Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker valgte å behandle Treholtsaken i enda en runde etter offentliggjøringen av boka Forfalskningen i fjor høst.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Der skriver forfatterne at utgangspunktet for deres arbeid var alarmerende opplysninger om juks med bevis i saken mot Treholt fra en kilde som hadde arbeidet i det som da var Politiets Overvåkingstjeneste.

Aftenposten gikk på dette grunnlaget svært langt i retning av å fastslå som et faktum at politiet hadde forfalsket bevis i Treholt-saken i sin første omtale av boken.Men denne hovedkilden i boken har ikke materialisert seg for Gjenopptakelseskommisjonen, og forblir en anonym kilde.

Ett vitne Dermed ble den tidligere spaneren Per Lilleløkken det eneste åpne vitnet som påsto bevisjuks med det såkalte pengebeviset mot Arne Treholt.

Men Lilleløkken har ikke selv sett noen jukse med bevis. Han bygger sin oppfatning på slutninger trukket etter en episode fra pauserommet på Politihuset der etterforskningsleder Ørnulf Tofte skal ha sagt han var på vei til banken for å hente dollarsedler til fotografering.17 andre vitner er avhørt om dette.

Ingen støtter Lilleløkken.

Det er rimelig at dette gjør inntrykk på kommisjonen og påvirker dens konklusjon om at det ikke har vært jukset med dette beviset.

Men at kilden i «Forfalskningen» ikke står fram, slik det først ble gitt inntrykk av ville skje, påvirker ikke Arne Treholt selv, eller hans støttespillere. Det har jo på den annen side heller ikke selve rettssaken i 1985, dommen eller noen av de andre omfattende rundene i rettsapparatet gjort.

«Mistet tillit» Da denne siste avgjørelsen forelå, erklærte Arne Treholt fra Kypros at han hadde mistet siste rest av tillit til det norske rettsapparatet. Men den tilliten har Treholt «mistet» hver gang avgjørelsene har gått ham i imot.

Egentlig «mistet» han den vel i oktober 1984 da han i et omfattende brev til sin daværende forsvarer Ulf Underland, trakk tilbake alt han inntil da hadde innrømmet og tilstått i sine politiforklaringer etter arrestasjonen.Treholt ble arrestert den 20. januar 1984 idet han var på vei til å møte sin føringsoffiser i den sovjetiske etterretningsorganisasjonen KGB.

Lederen for gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker, Helen Sæter, ble i går spurt om en kommentar til at Treholt ikke hadde tillit til kommisjonen. Hun viste til den etterforskning og de funn kommisjonen har gjort, og de konklusjoner den har trukket på dette grunnlaget, før hun la til:

- At en domfelt som ikke får medhold, ikke er fornøyd, får så være.

Uskarpt bilde På pressekonferansen tidligere i dag fikk kommisjonsleder Helen Sæter mange spørsmål om tape-rester og eple-klistremerket på den stresskofferten som Arne Treholt ble fotografert med forut for arrestasjonen på Fornebu i 1984.

Her er det gjort en serie målinger og vurderinger etter at kofferten ble en hovedsak i Forfalskningen.Sæter og kommisjonen har konkludert med at bildet er for uskarpt og kornete til at det er mulig å trekke sikre slutninger. Men hovedpoenget er at kommisjonen ikke trenger dette bildet for å trekke sine konklusjoner.

Den legger fram andre momenter som støtter framstillingen av ransakningene hos Arne Treholt i Oscarsgate den 17. mai og 22. august 1983.

Dette vil neppe bli akseptert av de som dyrker teorien om at Arne Treholt ikke spionerte for Sovjet og for Irak, mot kontant betaling, men er blitt utsatt for en omfattende konspirasjon som omfatter flere statsministre, flere utenriksministre, flere justisministre, et par riksadvokater, en rekke sjefer i POT, statsadvokater og en rekke politifolk av ulik grad.

Treholts støttespillere vil fortsette å velge seg funn og vinklinger som opprettholder forestillingen om den store konspirasjonen.

Det ser det ut til å være lite å gjøre med.