Trekantdrama

Fellesforbundet har varslet plassoppsigelse for til sammen 63000 medlemmer i industrien og i byggfagene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STREIK

eller ikke streik, that's the question. Ingen vil det, men noen kan bli nødt. Vi hører krigstrommene. Vi ser maktspillet med styrkeoppbygging og trusler fra begge sider. Man håper at truslene virker. Normalt er de så illevarslende at partene tvinges til kompromiss. Men i år er situasjonen helt låst.

I går møttes Fellesforbundet og Teknologibedriftenes Landsforening på administrasjonsministerens kontor for å fortelle om situasjonen og faren for streik i industrien fra torsdag. Riksmeklingsmann Reidar Webster har ikke, tross all sin list og visdom, lyktes i å rikke partene. Han trenger hjelp fra høyere makter, et politisk signal som kan løse opp situasjonen. Den nyslåtte arbeidsministeren, Morten Andreas Meyer, er en slik høyere makt. Og han får sine fullmakter fra en enda høyere makt, Kjell Magne Bondevik.

TREKANTDRAMAET

foregår på flere nivåer. Bak Fellesforbundet står LO. Bak TBL står NHO. Og bak Meyer står som nevnt Bondevik.

Fellesforbundet har varslet plassoppsigelse for til sammen 63000 medlemmer i industrien og i byggfagene. Hver av dem skal ha 1800 kroner i streikebidrag i uka, hvis det blir streik. Det blir mer enn 113 millioner kroner i uka. Men forbundet har 1,2 milliarder på bok, og kan i prinsippet holde stillingen i minst ti uker. Etter en så langvarig streik er det et spørsmål om medlemmene har en arbeidsplass å gå tilbake til. Det er arbeidsgiverens beste kort, eller mest skremmende trussel. En så omfattende streik vil knekke ryggen på norsk industri. Én ting er inntektsbortfall. En annen ting er troverdigheten som pålitelig leverandør i et internasjonalt marked. Troverdigheten er frynset nok som den er, etter streiker både i 1996 og 2000.

HVA SLÅSS DE

så om? En avtalefestet tjenestepensjonsordning som 70 prosent av Fellesforbundets medlemmer alt har. Men dagens ordninger er bedriftsvise og kan endres eller sies opp av bedriften. Derfor står de 63000 last og brast bak kravet, som de fremmer på vegne av nærmere 900000 arbeidstakere som ikke har tjenestepensjon ut over folketrygden. Arbeidsgiverne vil at slike avtaler skal være lokale, tilpasset bedriftens økonomiske evne. For dårlig sier LO. Alle skal ha. Dessuten i en sikrere form enn dagens.

DET ER HER

høyere makter kommer inn. Regjeringen arbeider med et forslag til pensjonsreform. Statsminister Bondevik har uttalt seg positivt om forslaget fra flertallet i Pensjonskommisjonen om obligatorisk tjenestepensjonsordning. Det partene venter på, er et forpliktende utsagn om at regjeringen vil gå inn for en lovfestet tjenestepensjon for alle. Arbeidstakerne vil da få gjennomslag via lovveien. For bedriftseierne vil det innebære likebehandling, slik at slike ytelser ikke blir konkurransevridende. Dessuten vil de få litt mer tid til å områ seg. Og for Kjell Magne Bondevik må det være en sann nytelse å stige ned fra oven og skape fred og fordragelighet og redde landet og norsk industri fra ødeleggende streiker. Bare ved hjelp av noen ord.