Trekk deg i dag, Jagland

Torbjørn Jagland ødelegger for Arbeiderpartiet og seg selv nesten hver gang han kommer med noe, skriver Dagbladets politiske redaktør.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er ikke en leders tale vi hører fra Thorbjørn Jagland. Det er ord fra en bitter mann. En politiker som ikke har lyktes, som har tapt en maktkamp og som er i ferd med å plassere seg helt utenfor. Thorbjørn Jagland kunne ha valgt annerledes. Han kunne - etter at han måtte vike for Jens Stoltenberg i vinter - ha sørget for et verdig maktskifte. Og deretter konsentrert seg om jobben som leder av Utenrikskomiteen. Da ville han gitt Jens og partiet et bedre utgangspunkt for å gjennomføre den nesten umulige gjenoppbyggingen. Og han ville ha sørget for å gi seg selv et bedre ettermæle og et godt utgangspunkt for å fortsette som en betydelig utenrikspolitiker og en av norsk politikks kloke menn.
  • I stedet ødelegger han for Arbeiderpartiet, for kommende leder Jens Stoltenberg og for seg selv nesten hver gang han kommer med noe. Selv hans nærmeste støttespillere rister nå på hodet og stiller spørsmål ved mannens vurderingsevne. Men få av dem våger å si det offentlig og ingen til Jagland selv. Slik sett er Jagland nå en isolert leder på vei ut som ingen ser noe poeng i å realitetsorientere. Han får bare holde på.
  • Thorbjørn Jagland er valgt som leder fram til landsmøtet i november. Den tida hadde Arbeiderpartiet trengt til å utvikle politikk. Landsstyremøtet som starter i dag skulle være et viktig politisk verksted. Nå blir landsstyremøtet et politisk gjørmebad. Om delegatene klarer å holde maska sånn noenlunde i møtesalen og på talerstolen, kommer korridorene og nachspielene til å være fulle av gift. Det kommer til å handle om nestlederstrid, kvinnekvotering og framfor alt om Jaglands utøsing av egen bitterhet.
  • Jeg har lenge ment at Thorbjørn Jagland er en visjonær politiker det var verdt å lytte til. Han er prinsipiell og en tydeligere ideolog enn Jens Stoltenberg. Det har virket som om han ville noe. Det er nok fortsatt riktig. Men når han snakker om en råtten partikultur og giftspredning er det i så fall en kultur han ikke har vært i stand til å forbedre under sin tiårige ledelse. Og akkurat nå er han den som gir mest næring til at mistenkeliggjøringen, ansvarsfraskrivelsen og forråtnelsen skal fortsette. For den avtroppende leder ser det ut til at historieskrivning er blitt viktigere enn partiets framtid.
  • Jagland har rett i mye av det han sier. Han har rett i at Arbeiderpartiets krise ikke først og fremst var en personkrise, men en dyp politisk krise. Han har rett i at de tok feil de som sa at alle problemene ville bli løst om kommunikatoren Jens tok over. Og han har rett i at Jens Stoltenberg ikke klarte jobben som statsminister. Regjeringen klarte ikke å begeistre og ikke å vise at den hadde et politisk prosjekt. Med andre ord: Thorbjørn Jagland kan dele ansvaret med Jens for den katastrofale situasjonen partiet er brakt inn i.
  • Det er heller ingen tvil om at Jagland har vært utsatt for et vanvittig personlig press. Og at det er brukt ufine metoder i maktkampen. Men det er ikke godt å si hvilken av leirene som har benyttet seg av skitne triks, lekkasjer og nedsettende karakteristikker i størst utstrekning. Og selvsagt kunne Jens ha stoppet dem som ville ha Jagland fjernet ved å erklære at han ville trekke seg fra partiledelsen. For det var til slutt ingen mellomting for Jens mellom å gå helt ut av ledelsen eller å utfordre Jagland. Hadde han bare nøyd seg med nestledervervet i en periode til, ville han ha mistet all respekt.
  • Arbeiderpartiet kan meget vel ende med å rives i filler. Det er synd for partiet. Men enda mer alvorlig er bildet som skapes av norsk politikk for tida. Mens verdens viktigste politiske utfordringer diskuteres i Johannesburg, handler norsk politikk om personstrid og maktkamp for maktas skyld. Det er fløyer som kjemper om posisjoner - ikke om saker. Det har underholdningsverdi, men politikken framstår motbydelig når Jagland og Stoltenberg er mest opptatt av hvem som har mest skyld for valgresultatet i fjor. - Jeg har ingenting å tape på å si det jeg mener, sa Jagland i går. Han har lite å tape. Men partiet hans har fortsatt noen velgere som kan jages og politikken har mye å tape på tåpeligheter.
  • Thorbjørn Jagland har mistet respekt og tillit i eget parti. En del av partiet er nok enig i hans kritikk av Stoltenberg. Men det er ingen som ser hva han vil oppnå med å gjenta kritikken enda en gang. Han har vist at han ikke klarer å legge ting bak seg, men har hengt seg fullstendig opp i det han mener er en urettferdig og ensidig kritikk av ham. Den siste tida har Jagland gjort lite annet enn å sende nye giftpiler mot Jens. Han har markert at han ikke liker Stoltenbergs invitasjon til samarbeid. Han var sterkt kritisk til barnehageforliket. Det fortelles at han sjelden møter i stortingsgruppas styre. Og han har overlatt ledelsen av det såkalte dialogforumet til Jens.

Jagland har varslet at han på dagens landsstyremøte skal ta opp problemet med den giftige partikulturen og et oppgjør med destruktive krefter. Nok en gang. Han bør avslutte innlegget med å be seg fritatt fra ledervervet med umiddelbar virkning. Da vil han spare partiet, Jens Stoltenberg og seg selv for mye.