Tren mindre, lev lenger

Overivrige mosjonister kommer til å gi en epidemi av hjerteflimmer, sier forsker Maja-Lisa Løchen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Nordlys): Lørdag står rundt 850 løpere på startstreken til mørketidsløpet i Tromsø. Flere av de mest ivrige er i faresonen for hjerteflimmer.

- Det er flott at folk trener, og det gir stor helsegevinst. Men man bør også være klar over risikoen for helseskader ved å presse seg hardt over mange år, sier hjerteforsker og professor i forebyggende medisin ved Universitetet i Tromsø, Maja-Lisa Løchen, til Nordlys.

LES OGSÅ: De travleste trener mest

Stadig flere av mosjonistene legger seg på et treningsregime som rene toppidrettsutøvere. Det har ført til en markant økning i hjerteflimmer.

- Jeg vil kalle det en epidemi. Det er blitt trendy å trene mye. Det viser også startlisten til arrangementer som Mørketidsløpet. - Bare fra 2011 til 2012 hadde vi 50 prosent økning, sier daglig leder Nils Hætta i MSM.

LES OGSÅ: Løpebevegelsen

Løchen er ikke sikker på at alle gjør dette for å få bedre helse. - Vi er opptatt av å se bra ut og konkurrere. Om det er så mange som tenker på helsa når de trener er jeg mer usikker på, sier Løchen.

Birkebeinere

Hun viser til Birkebeinerstudien, der en stor gruppe menn som trente til løpet ble fulgt over flere år. Det viste seg at hard trening ga middelaldrende menn stor risiko for å utvikle hjerteflimmer på sikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette er en gruppe fra 30 år og oppover som trener som toppidrettsutøvere. Det er greit for Petter Nortug å trene slik, han har det som jobb. Men når du har jobb og en hektisk hverdag med lite søvn på siden blir totalbelastningen for stor.

Løchen presiserer at de gunstige effektene av mosjon er større enn faren. Studiet av birkebeinerne viste at de levde åtte år lenger enn gjennomsnittsbefolkningen.

- Men hadde de trent mindre kunne de levd enda lengre. Vi vet ikke hvor grensen går mellom hvor mye trening som er sunt, og hvor mye som gir en helserisiko, sier Løchen
. Må trappe ned Hun har som lege selv tatt imot mange slike pasienter.

- Det typiske er voksne menn som er godt trent. Så topper det seg når jakta kommer om høsten. Da ender de hos oss på UNN.

Hjertesvikt

Hjerteflimmer gir økt risiko for hjerneslag og hjertesvikt (se faktaboks). Løchen sier at for unge og spreke folk er hjerteflimmer likevel en forholdsvis mild lidelse.

- Men de må trappe ned aktivitetsnivået. Du kan ikke så lett fortsette med maraton etter å ha hatt hjerteflimmer, sier Løchen.

Gjelder mange Rundt 2,5 prosent av tilfellene av hjerteflimmer kan tilskrives overtrening. Men vi har minst 70.000 tilfeller av hjerteflimmer årlig i Norge, noen mener 100.000. Da er 2,5 prosent mange mennesker.

Forskere ved UiT starter nå et prosjekt om fysisk aktivitet og hvilken effekt det har på hjertet med data fra Tromsøundersøkelsen, og finansiert av Helse Nord. Løchen etterlyser mer forskning på hjerteflimmer blant unge mosjonister.

Hun minner om at Marit Bjørgen nylig måtte trekke seg fra Tour deSki på grunn av forstyrrelser i hjerterytmen.

- Nesten all forskning på dette er gjort på menn over 40. Vi vet lite om hvordan kvinner påvirkes. Og vi bør få et studie av unge idrettsutøvere for å følge dem over tid.

Fikk hjerteflimmer to ganger Carl Selander fra Tromsø har i en alder av 40 allerede hatt hjerteflimmer to ganger. Etter å ha trent langdistanseløp en tid ville Carl Selander forsøke seg på maraton. Han karakteriserer seg selv som normalt ivrig mosjonist, som på den tiden trente 5-10 timer uka.

Sammen med en gruppe erfarne løpere ble han med på en over 30 kilometer lang tur. Farten var høy mot slutten. Det samme var pulsen. Og den stoppet ikke.

- Pulsen bare gikk og gikk. Jeg kom hjem og hadde fortsatt 150 i puls noen timere senere.

Hjertet roet seg ned da han fikk spist og drukket. Han kontaktet ikke lege.

- Det roet seg jo ned, og jeg skulle på ferie så det ble ikke noe av.

Løper maraton og ekstremløp

Et par år senere er han på beina igjen etter en kraftig forkjølelse, og tar en skitur i lysløypa.

- Da kom samme greia.

Denne gangen gikk han på legevakta, og endte på overvåkning på UNN.

- Da fikk jeg vite at det var arterieflimmer. De syntes jeg var litt vel ung til å få det. Legene brukte strøm til å stimulere hjertet.

Siden har Selander ikke merket noe til plagene. Men legene har gitt beskjed om at han må begynne med medisiner om det skulle komme flere tilfeller.

- Og da forsto jeg det slik at jeg må bruke dem resten av livet. Han har løpt flere maraton, blant annet reist alene til Boston og New York.

Og i sommer gjennomførte han det femti kilometer lange ekstremløpet i Tromsø.

- Det er jo ikke noe infarkt, legene sa det ikke var livstruende. Det er klart jeg har tenkt litt over det når jeg reiser til New York alene. Men det har jo alltid kommet i ettertid, så jeg har kalkulert med at jeg kan få hjelp om det skulle skje.

Selander trener fortsatt, og har planer om flere maraton.