Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Trendy å ha anoreksi

Norges idrettshøgskole er arena for en voldsom kroppsfokusering. Det er in å ha spiseproblemer. Både gutter og jenter er bitt av den helsefarlige trenden. - Noen higer etter å få en diagnose, sier Jorunn Sundgot-Borgen til Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- For noen høres det fantastisk ut å ha diagnosen anoreksi. Da er man i eliten blant slankerne. Man beviser at man er målbevisst, viljesterk, intelligent og har kontroll.

- Mens det er maten som tar kontroll, sier Sundgot-Borgen.

Sundgot-Borgen er førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole og har doktorgrad i spiseforstyrrelser. Hun konstaterer at kroppsfokuseringen på NIH er veldig stor. Større enn for bare få år tilbake.

Samtidig presiserer hun at det ikke bare gjelder på NIH, men også ellers i samfunnet.

Muskelkropper

Den nye trenden er å vise definerte muskler framfor å være mager. Jentene tar etter guttene og ønsker en kropp full av muskler.

- Det er in og trendy å se trent ut. Det er jo positivt at trenden går mer mot å se veltrent ut. Men når musklene først begynner å synes, skal de gjerne synes enda bedre. Ekstremtilfellene lever på grensen av det som er sunt, sier Sundgot-Borgen.

I tillegg følger jentene moten og kler seg i trange klær for å framheve kroppen på NIH. I enda større grad enn ellers i samfunnet.

Spise-forstyrrelser

  • Anoreksi: Motstand mot å opprettholde normal vekt i forhold til alder og høyde basert på intens frykt for fedme. Fortstyrret opplevelse av kroppens størrele og form.
  • I Norge har cirka 50000 kvinner og 5000 menn spiseforstyrrelser. En fjerdedel av disse er rammet av anoreksi.
  • For tenåringsjenter i Europa er anoreksi den tredje største dødsårsak (selvmord og medisinske komplikasjoner) - etter ulykker og kreft.

- Det er et veldig synlig klespress blant mange av jentene. Mange går med trange klær som viser former. Store deler av dagen går man jo i treningsklær. Det er ikke så mange andre steder jentene løper rundt i topp og tights hele dagen, sier Åge Paulsen. Han studerte idrett grunnfag ved NIH i fjor, men har selv ingen problemer i forhold til spising.

Yte maks

Åge Paulsen har tydelig sett tendensene på høyskolen.

- Det er en veldig kroppsfiksering på studiet. Blant guttene dreier det seg mer om å ha store muskler. Jeg vet om en del gutter som ikke spiser seg mette. De spiser det de vet de må for å kunne yte, men ikke mer.

- I miljøet på NIH er det mange utøvere i norgeseliten i sine idretter. Mange gjør det som kreves av dem for å lykkes i idretten sin, og kan ikke ha mer fett på kroppen enn det idretten tillater, forteller Paulsen.

- Når det gjelder menn og spiseforstyrrelser, handler det i hovedsak om å få muskelmasse. De tukler med kostpreparater og legger om treninga. Ofte uten veiledning. Da er det duket for en spiseforstyrrelse, sier Sundgot-Borgen.

Mange gutter

Problemet på Norges idrettshøgskole gjenspeiler et problem som finnes i hele samfunnet, men i en enda større grad. Omtrent 120000 personer vet man har et problem i Norge. De fleste i aldersgruppa13-25 år.

I tillegg er mørketallene store. Spesielt blant gutter. Sundgot-Borgen oppfatter kvinner som mer mottakelige enn menn i forhold til problemene rundt spiseforstyrrelser.

- Er man lett påvirkelig, kanskje litt sensitiv og på forhånd har et anstrengt forhold til mat og egen kropp, er det ikke gunstig med et studie som er knyttet til helsefag eller idrett, sier Sundgot-Borgen.

Tynn og lykkelig

Studenter Dagbladet har pratet med, forteller om medelever som spiser et eple eller en banan om dagen. En hel dag på lesesalen med litt frukt og vann er ikke et uvanlig syn. Blant enkelte er det om å gjøre å trene mest og spise minst. Få vil vedkjenne seg at de har problemer, og «alle» sier de har kontroll. De som er litt kraftige skiller seg ut, og mange blir deprimerte. Mange synes å tro at jo tynnere man er, jo lykkeligere er man.

TRENDY: - Det er jo positivt at trenden går mer mot å se veltrent ut. Men når musklene først begynner å synes, skal de gjerne synes enda bedre, forklarer førsteamanuensis Jorun Sundgot-Borgen.