Treneringspremie

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Å fjerne kontantstøtten er et av de mest konkrete skrittene det norske samfunnet kan ta for å bedre integreringen av kvinner og barn med innvandrerbakgrunn. Det vil få kvinnene ut av hjemmene og inn i samfunnet, og barna ut i norskopplærende lek i barnehager. På Arbeiderpartiets landsmøte var det nok av luftig og tendensiøst prat om «den store integreringsutfordringen», men da det kom til stykket turte man altså ikke å ta det grepet som virkelig ville fått betydning.

«Kontantstøtteopprøret» under ledelse av Jan Bøhler ble slått ned, og i stedet for å bestemme at ordningen skal avvikles så fort som mulig, gikk flertallet inn for at kontantstøtten skal beholdes helt til det er full barnehagedekning.

Det absurde er at Jens Stoltenberg i sin tale gjorde et poeng av at «vi står rett ved målet om full barnehagedekning». Hvis 99 % av de som har søkt har fått plass, slik Jens skryter av – hva er det da å vente på?

Ventevedtaket er perfekt for de mest utspekulerte kontantstøttetilhengerne – de kommunestyrerepresentantene fra Høyre og Krf som gjør det de kan for å trenere byggingen av flere barnehager. De kommunene som mystisk nok aldri har en ledig tomt og aldri finner snekkere til å gjøre jobben. Med Aps vedtak blir denne sabotasjen premiert. Så lenge de mest kyniske sørger for at det aldri blir nok barnehageplasser får de beholde sin kjære kontantstøtte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det ustoppelige kjøret om hvor patriarkalske mange innvandrerfamilier er, snakkes det alt for mye om koranen og alt for lite om kontantstøtten – en ordning som syr puter under armene på tyranniske familiefedre med alle slags hudfarger. Hvis man er av den typen som ikke vil miste kontrollen over kona gjennom å la henne være ute og jobbe, er ingenting bedre enn å få penger rett på kontoen for å holde henne hjemme med ungene.

Så lenge man viderefører kontantstøtten på ubestemt tid, hjelper det ikke vedta vage formuleringer om at «Arbeiderpartiet vil ha et inkluderende samfunn som stimulerer til deltakelse». Det enstemmige vedtaket om at partiet vil «gjøre mer» for å inkludere kvinner med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet, blir bare flaut.

Svært mange innvandrerkvinner befinner seg i dag i ytterkantene av det norske arbeidslivet, i elendig betalte deltidsjobber ingen andre vil ha. Nå som arbeidsledigheten stiger, vil de presses til enda dårligere arbeidsvilkår eller presses helt ut, og mange vil heller velge kontantstøtte. Det er en meningsløs ressursbruk, både av nødvendig arbeidskraft og av statens penger. Det er åpenbart at millionene i stedet burde brukes til å opprette sårt trengte stillinger i offentlig sektor.

Kontantstøtten er den mest likestillingsfiendtlige og integreringsfiendtlige ordningen vi har i dette landet, og Ap gikk faktisk til valg i 2005 på å fjerne den. At de fortsatt ikke tør, viser hvor sterkt ordningen har festet seg. De bør innse at det lenger den får leve, desto vanskeligere er det å få den vekk.