Trenerne får bedre lønn

- Skal vi oppnå gode resultater, må vi ha de beste trenerne, sier toppidrettssjef Bjørge Stensbøl Men mange av trenerkapasitetene bak det norske gullrushet på 90-tallet har sluttet. Derfor vil Olympiatoppen gi de trenerne som får resultater bedre betaling, sier Stensbøl.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg innser at norsk toppidrett ikke klarer å beholde sine beste trenere med dagens lønn, sier Bjørge Stensbøl.

Det er spesielt tre egenskaper han ser etter i en god trener:

  • Dristighet, være litt «gal».
  • Mot til å planlegge og jobbe systematisk langsiktig.
  • Kompetanse som trygghetsbase for å ta utviklingsskapende innspill utenfra.

Han ramser opp navn som Hans Trygve Kristiansen, Erik Røste, Finn Aamodt, Leif Olav Alnæs og Johan Kaggestad.

- Ser du på hver og en av dem hadde de nettopp denne evnen til å tore å gjøre ting annerledes, gå nye veier. De var dristige, sier Stensbøl.

Det er bare Alnæs som fortsatt er aktiv .

God lederlønn

- Slik betingelsene er, er det ikke noe å si på at gode trenere slutter. 250 reisedøgn i året, stort press og mye i fokus, sier Stensbøl.

En gjennomsnittlig norsk toppidrettstrener tjener sjelden over 300000 kroner.

- Det må vi gjøre noe med. De gode trenerne fortjener ei lønn på linje med ei god lederlønn, sier Stensbøl.

Og da snakker han fort om beløp på rundt en halv million - minst.

- Og like viktig: gi dem trygghet og rammebetingelser som gjør at de blir i jobben - og gir oss kontinuitet.

Roper «ulv»

- Allerede til neste år må vi få til et bedre økonomisk tilbud til de beste trenerne.

- En løsning kan være et stipend fra Olympiatoppen på toppen av den lønna de mottar fra forbundene sine.

- Hvor stort?

- Det er det for tidlig si noe om. Et utøverstipend er på 60000 kroner. Det beløpet bør være minimum av et trenerstipend.

- Vi må ta noen grep, det er det jeg har startet en debatt rundt, sier Stensbøl.

Resultatene i store mesterskap så langt i år, kan tyde på at han har rett. Det Stensbøl ønsker å ta grep om, er en nasjonal toppidrett som kan være på vei ned i en bølgedal.

- Det vi ser nå, er et resultat av svekkede rammebetingelser etter Lillehammer-OL. Fram til 94 hadde vi gode kår. Etterpå har vi hatt det strammere.

- Vi har surfet på Lillehammer-bølgen noen år. Da ble det bygd opp mye ny kunnskap. Først nå ser vi tegn på at vi kan ha en nedtur foran oss.

- Forlanger vi at utøvere skal trene mye, må vi gi dem rammebetingelser, blant annet økonomi, som gjør at de kan trene det som er nødvendig.

- Det betyr at en toppidrettsutøver bør sikres en «industriarbeiderlønn» mens vedkommende er utøver, sier Stensbøl.

Se på RBK

- Å bygge toppidrett er en langsiktig prosess. Det beste eksemplet er Rosenborg. De har økonomi og har hatt kontinuitet, sier Stensbøl.

- Slik vil vi gjerne det skal være i norsk toppidrett. Derfor er det veldig viktig at vi ikke synker ned i en bølgedal nå. Det er fortsatt muligheter for gode resultater i Sydney-OL.