Ny studie om klimamål:

Trenger et areal større enn EU

En ny norskledet studie tyder på at det vil kreve enormt med plass og naturinngrep om klimamålene for 2050 skal nås.

STORT SOM EU: Verdens energiproduksjon kommer til å oppta et område like stort som arealet til samtlige EU-land dersom klimamålene for 2050 skal nås viser en ny studie. Det kan medføre drastiske naturinngrep. Illustrasjon: Kjell Erik Berg
STORT SOM EU: Verdens energiproduksjon kommer til å oppta et område like stort som arealet til samtlige EU-land dersom klimamålene for 2050 skal nås viser en ny studie. Det kan medføre drastiske naturinngrep. Illustrasjon: Kjell Erik Berg Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I en ny studie tar forskere fra NTNU og Grenoble Institute of Technology for seg hvordan framtidas energiproduksjon kan komme til å se ut om litt under 30 år.

I studien, som nylig ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Scientific Reports, har forskerne vist at framtidas energiproduksjon kan komme til å kreve mye plass - veldig mye plass.

- Verdens strømproduksjon for 2050 vil med dagens energiplan kreve et areal like stort som halvannen ganger Indias størrelse eller det samme som hele EUs utbredelse - forutsatt at vi skal bli klimanøytrale, sier Jonas Kristiansen Nøland, til Dagbladet.

NØLAND: Jonas Kristiansen Nøland er førsteamanuensis ved Institutt for elkraftteknikk på NTNU, og har utformet og ledet den nå Nature-publiserte studien. Foto: NTNU
NØLAND: Jonas Kristiansen Nøland er førsteamanuensis ved Institutt for elkraftteknikk på NTNU, og har utformet og ledet den nå Nature-publiserte studien. Foto: NTNU Vis mer

- Umulig å løse klimakrisa

Nøland og hans kollegaer har tatt utgangspunkt i Det internasjonale energibyrået (IEA) sitt nullutslipp scenario for å komme fram til sine resultater.

Basert på dette har de kommet fram til at arealet som vil være påkrevd for framtidas energiutvinning vil være seks ganger det vi har i dag.

I realiteten vil dette bestå i ulike kraftverk og kraftinstallasjoner spredt verden over, men for å prøve å forstå hvor stort dette arealet er kan vi altså forestille oss at hele EU er ett stort kraftanlegg.

- Forskningen vår viser at dersom vi skal følge det internasjonale energibyrået (IEA) sitt nullutslipp scenario, så vil naturinngrepene i verden øke seks ganger fram imot 2050, sier Nøland.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 31.01.2012 I den ubeboelige sonen rundt atomkraftverket i Fukushima har kjæledyrene tatt helt over. Video: Reuters Vis mer

Ifølge Nøland er det dermed ikke mulig å løse én krise, klimakrisa, uten å forverre en annen.

- Det er med andre ord umulig å løse klimakrisa uten å gå på et alvorlig kompromiss med naturkrisa dersom dagens energipolitikk gjennomføres, sier NTNU-forskeren.

Scenarioet som studien legger opp kan altså framstå som ganske dystert. I studien argumenterer imidlertid også Nøland og hans medforskere for at det finnes løsninger.

- For å best mulig løse opp i trilemmaet mellom klima, energi og miljø, er det åpenbare svaret at vi må fortsette å søke de mest energitette løsningene. Da må vi følge dataene hvor enn de leder, og den nye studien gir en anledning til dette, sier Nøland.

Kan reverseres

For å unngå massive naturinngrep er vi avhengig av å ty til energiproduksjon som er mer «energitett», altså de løsningene som produserer mest energi på minst mulig areal, mener Nøland.

For å få en pekepinn på hvilke løsninger land og energiprodusenter burde se til, har Nøland og hans kollegaer laget en oversikt over hvor energitette de ulike produksjonsformene er.

- Dersom man vurderer alle energikilder, er kjernekraft den klare vinneren på energitetthet. På et areal på størrelse med halve Viken fylke, kunne kjernekraft forsynt hele verden med utslippsfri energi etter den fossile tidsalder, sier Nøland.

På lista til Nøland og medforfatterne kommer kjernekraft svært godt ut. I illustrasjonen over ser du forskjellen i hvor mye areal de ulike typene energiproduksjon hadde tatt opp dersom de skulle levert strøm til 60 000 norske husstander.

Med utbyggingen av kjernekraft mener Nøland at man ikke bare kunne begrenset framtidig naturinngripen, men også reverse den som har blitt gjort.

- En energiomstilling basert på kjernekraft alene ville spart 99,75 prosent av naturinngrepene i 2050. Vi kan til og med fjerne mesteparten av naturfotavtrykket vi allerede har påført i dag.

- Popularitetsproblemer

Kjernekraft regnes av de fleste i dag ikke for å være en fornybar energikilde. Dette i stor grad fordi utvinningen av energi fra kjernekraftanlegg produserer avfall som kan være svært miljøskadelig.

Ulykker som de som fant sted i Tsjernobyl i 1986, og Fukushima i 2011, har også bidratt til å merke kjernekraft som mulige sikkerhetsrisikoer.

- Det er riktig at kjernekraften i en årrekke har hatt popularitetsproblemer, sier Nøland.

Dette mener imidlertid Nøland at er sannsynlig å forandre seg i framtida.

- I dag står kjernekraft utenfor definisjonen fornybar, men vil antakelig bli regnet som fornybar på sikt. Uran - kjernekraftens brensel - vil i framtida hentes fra havet hvor uran er naturlig etterfyllbart. I tillegg kan brukt uran trolig brukes på nytt med ny teknologi. Da vil kjernekraft kvalifisere som en fornybar energikilde, sier forskeren.

- Fallitterklæring

Her i Norge har forslag om utvikling av kjernekraft typisk vært upopulært, men etter hvert som energikrisa har satt sitt preg på den norske befolkningen, kan ting tyde på at det kan være holdninger i endring.

I mars uttalte Høyre-leder og tidligere statsminister Erna Solberg at et forslag om å opprette kjernekraft i Norge var en dårlig idé, ifølge NTB.

- Jeg er ikke prinsipielt mot kjernekraft, jeg tror det er et av svarene i mange land rundt om i verden. Men i Norge vil det være en fallitterklæring, uttalte Solberg.

Noen dager seinere stemte imidlertid hennes eget parti for at kjernekraft i Norge burde utredes, og at det mener Norge burde ha «en aktiv rolle i den internasjonale forskningen og utviklingen av ny kjernekraftteknologi».

Også i Miljøpartiet de grønne (MDG) har det vært hendelser som kan antyde en mulig holdningsendring rundt norsk kjernekraft.

På MDGs landsmøte i mai stemte partiet nok en gang nei til å støtte utredningen av kjernekraft i Norge, men dette var imidlertid etter at MDGs eget ungdomsparti hadde tatt til orde for å utrede byggingen av kjernekraftverk i Norge.

- Jeg er fornøyd med at dagens vedtak tydelig viser at MDG mener at verden trenger mer kjernekraft, og at Norge skal ta en aktiv rolle i dette, blant annet gjennom finansiering. Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi åpnet for å bygge kjernekraftverk i Norge, men det gikk ikke gjennom denne gang, uttalte Tobias Stokkeland, talsperson i Grønn Ungdom, ifølge MDGs egne nettsider.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer