Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Trenger et mirakel

Selv om redningsaksjonen fortsetter med uforminsket styrke, vil det være et mirakel hvis marinegasten Dmitrij (20) eller noen av hans 117 skipskamerater fortsatt er i live på Barentshavets bunn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Amerikansk etteretning mener at de to eksplosjonene som ble registrert i området lørdag var så store at mannskapet ombord neppe kan ha overlevd. Det påfølgende sammentstøtet med havbunnen kan også ha ført til dødsfall eller alvorlige skader.

Etter analyser av bilder fra miniubåter antar den sovjetiske marinen at to til fire av ti seksjoner er overfylt med vann, antageligvis framme i ubåten. Både i krisesituasjoner og under vanlig drift oppholder mesteparten av mannskapet seg her.

Video-opptak med mini-ubåter viser at persiokopet fortsatt er ute.
- Ubåten styrtet til bunns på sekunder, sier en talsmann for den russiske marinen.

Opptakene viser også at skroget har store skader fra baugen og helt tilbake til tårnet. Ubåtens kontrollrom ligger rett under tårnet, og er sannsynligvis oversvømmet. Den fremre evakueringsluken er ødelagt og ubrukelig, mens den bakerste er intakt. Det er gjennom denne britene vil prøve å evakuere mannskapet.

Periskopet oppe

Videoen viser at periskopet og antennene er oppe, som om ubåten var i overflatestilling. Det tyder på at det har skjedd en plutselig katastrofe og at båten har sunket raskt.

De som eventuelt har overlevd eksplosjonen og den påfølgende vanninntrengningen, har i fem døgn måttet kjempe mot en rekke dødelige trusler.

Forgiftet luft

Eventuelle overlevende må greie seg i de delene av ubåten som ikke er avstengt. Dette kan også bety at mannskapet er delt opp i flere grupper, med liten eller ingen kontakt med hverandre.

Ingen vet hvor mye oksygen som er igjen i ubåten, men den russiske marinen har kommet med flere anslag, helt i fra at de går tom for luft i morgen til at de har luft fram til ut i neste uke. Dette avhenger både av skadene på båten, og hvor mange som fortsatt er i live. Jo færre som er i live, jo lengre har de oksygen.

Men selv om luften har oksygen kan den fortsatt være dødelig på grunn av brann etter eksplosjonen, eller dannelse av klorgass hvis sjøvann har kommet i kontakt med batteriene. Inntrengning av sjøvann kan også ha gitt høyere lufttrykk i deler av ubåten, som kan føre til dykkersyke hvis trykket skulle senkes eller mannskapet bringes til overflaten.

Mørkt, kaldt og ufremkommelig

Overlevende mannskap vil måtte kjempe mot meget ugjestmilde forhold. Uten oppvarming vil temperaturen fort synke ned mot 2-3 grader. Personell innesperret i seksjoner uten ekstra klær vil neppe overleve.

Ubåten ligger med sterk slagside, og hvis besetningen i det hele tatt har lys, er det svak nødbelysning drevet på det som er igjen av batterier. Dette vil gjøre det ekstremt vanskelig å bevege seg om bord. Kondens fra svette og ånde vil fryse til is, og gjøre det enda vanskeligere å komme fram.

Dødsangst

Under disse ekstreme forholdene, og i total uvisshet om sin skjebne, må mannskapet så holde roen og ikke få panikk. Panikk og dødsangst kan ikke motvirkes med å holde mannskapet i aktivitet hele veien, for dette vil bety at man bruker for mye oksygen.

I total isolasjon er det dermed bare å vente på en redning som neppe når fram i tide.

Nesten halvparten av mannskapet ombord i «Kursk» er vernepliktige i alderen 20 til 23 år.

SANNSYNLIGVIS DØD: 20 år gamle Dmitrij Staroseltseva er en av de 118 sjøfolkene om bord på «Kursk».