Trenger vi Civita?

Den nye «tankesmia» Civita mener det er behov for et artikulert forsvar mot globaliseringsmotstanderne. Men trenger vi Civita når vi har Erna?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I DAG

avdukes den nye think-tanken Civita for mediene i form av et debattmøte på restaurant Hambros i Oslo sentrum. Der skal den tidligere chilenske flyktningen og eksmarxisten Mauricio Rojas redegjøre for hvilken holdningsendring han har gjennomgått etter at han kom til Sverige, hvor han nå er riksdagsrepresentant for Folkpartiet. Rojas har forlatt troen på marxismen, og har etter mange år i «Folkhemmet» synspunkter på den omfattende skandinaviske velferdsmodellen. Statsråd Kristin Clemet og journalist og forfatter Steinar Hansson skal kommentere Rojas innlegg, formodentlig som forsvarer og opponent. Utvilsomt et interessant opplegg for en god debatt. Vi spår stinn brakke.

DET ER ET

halvt år siden jeg leste om den påtenkte tankesmia Civita første gang. Rederiforbundet, NHO, Liberalt forskningssenter (Lifo), (restene av Libertas) og rike enkeltpersoner sto bak planene, blant dem Stein Erik Hagen, Johan H. Andresen og Jens Ulltveit-Moe. De ønsket økt oppslutning om markedsøkonomien og mente det var behov for et miljø som kunne være motvekt mot produsenter av sosialistisk og sosialdemokratisk ideologi på venstresida og blant aktivistisk, steinkastende ungdom. De har åpent og ærlig skutt inn penger for å få dette til.

Daglig leder Terje Svabø har vært på plass i Akersgata 36 i et halvt år og forberedt tankesmia.

VELKOMMEN!

La oss håpe «Civita - Senter for næringsliv og samfunn» blir nok et tilskudd til en levende politisk debatt i Norge. For få år siden virket den nesten fraværende. Politikk var redusert til kampen om taburettene og overlatt til politiske broilere og blaserte kommentatorer. Alle var sosialdemokrater, og alle beskyldte hverandre for å være politisk korrekte. Men så har det skjedd noe. Attac ble etablert. Samtiden, Klassekampen og Morgenbladet har fått nytt liv. Politiske barer er oppstått på annethvert gatehjørne. Engasjementet er uttrykk for en intellektuell tørst etter politisk debatt og springer ut fra «grasrota», riktignok fra akademiske høysletter.

CIVITA

har den ulempen, i forhold til den frie tanke, at den springer ut av næringslivets behov for skattelettelser og bedre rammevilkår. På hjemmesida kan vi lese at det er «behov for et artikulert forsvar mot de allment aksepterte sannheter om globaliseringen». Civita skal «utfordre lettvintheter fra globaliseringsmotstandere» og stiller spørsmål om «velferdsstaten er for stor». Man skulle nesten tro at det var Attac og den LO-støttede aksjonen «For velferdsstaten» som dominerte debatten. Men det er det jo ikke. Vi har nesten glemt dem. Markedskreftene erobrer jo nytt land raskere enn Napoleons hær i sin tid. Det siste jeg hørte fra Attac var et hjertesukk fra Dagsavisens kommentator Cathrine Sandnes, som dagen etter bevegelsens landsmøte konstaterte at Rolv Wesenlunds seniorbevegelse hadde flere medlemmer enn Attac.