Trenger vi tre politiske nivåer?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen ønsker å beholde tre forvaltningsnivåer i Norge og vil styrke mellomnivået med noen oppgaver som i dag er statlige. Regjeringen foreslår tre modeller for regioner, men utelukker i utgangspunktet en av dem. Tilbake står vi med to: enten regioner som tilsvarer dagens fylker, eller en modell med regioner som tilsvarer landsdelene. Hovedbegrunnelsen for å styrke regionene noe i forhold til dagens fylkeskommuner er å flytte makt nærmere folket, styrke folkestyret og utnytte regionenes fortrinn.

Spørsmålet er likevel om et land med en befolkning på størrelse med en bydel i London trenger tre nivåer med folkevalgt styring. Fylkeskommunen har ikke vært noen suksess etter at den ble etablert for om lag 30 år siden. Den er dessuten blitt tappet for oppgaver etter at sykehusene fra 2002 ble overført til staten. Den folkelige oppslutningen om nivået er svekket. Når regjeringen tviholder på å beholde tre-nivåmodellen er det for å spre makt. Kommunalminister Åslaug Haga tror det blir mer byråkrati og embetsmannsstyre dersom fylkeskommunenes oppgaver fordeles mellom staten og kommunene. Dessuten vil overføring av tunge oppgaver til kommunene nødvendigvis føre til kommunesammenslåinger.

Haga viser til at det bare er Høyre og Fremskrittspartiet som ønsker å fjerne fylkes- eller regionleddet. Det er i seg selv ingen god begrunnelse, all den stund disse partiene også kan ha sine lyse øyeblikk. Tyngre veier argumentet om at en overgang til to nivåer vil redusere den samlede sum av engasjerte politikere betraktelig. Og det vil nødvendigvis bety mer makt på færre hender.

Men viktigere enn å spre makt på flest mulig hender, må det likevel være å spre makten på flest mulig riktige hender. Kommunene er, som det heter i regionmeldingen, fundamentet i det lokale folkestyret. Kommunene står dessuten sterkt i velgernes bevissthet. Dens politikere er så nær befolkningen som mulig er. Heller enn å holde et tredje nivå kunstig i live, og forsvare et størst mulig antall politikere, bør primærkommunene styrkes. Det er andre måter å engasjere folk på enn å sysselsette 728 fylkespolitikere.