Trenger ytre fiende

LO er et Balkan av interne motsetninger. Gerd-Liv Valla kan trenge en ytre fiende - i regjeringsposisjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GERD-LIV VALLA vil få en varm velkomst som ny LO-leder når hun i ettermiddag overtar formannsklubba fra Yngve Hågensen. LO-kongressen startet oppvarmingen i går med å avbryte hennes foredrag om handlingsprogrammet hele 28 ganger. Delegatene kunne selv se på storskjerm hvordan dette inspirerte henne i en grein hvor hun er antatt mye svakere enn sin forgjenger. Men Hågensen, den store taler og agitator, ble knapt avbrutt en eneste gang da han søndag holdt sitt foredrag om det 21. århundres velferdssamfunn.

Uansett står Valla foran en av de tøffeste utfordringer i moderne politisk historie. Å ta over etter Yngve Hågensen er like dristig som å ta over etter Gro Harlem Brundtland. Og det gikk som kjent ikke særlig bra. Etter en myk og vennlig start, en opplest og vedtatt fredningsperiode, kommer hverdagen og sammenlikningene med helten Hågensen. Fotballandslaget, som måtte slite med bronselaget helt til Drillo kom, og partiet Høyre, som ennå sliter med Willochs altoverskyggende format, vet hva Valla står foran.

HVA STÅR HUN FORAN? Hun skal bevare LO som en stor, sterk organisasjon og en maktfaktor i norsk politikk. I ei tid hvor det organiserte er under press og det individuelle er på frammarsj. Hvor høyresida i norsk politikk er mer på offensiven enn den har vært på 20 år. Og hvor konkurrerende organisasjoner stikker av med de unge og de høyt utdannede lønnstakerne.

Hun skal demonstrere LOs innflytelse i norsk politikk, gjennom det fagligpolitiske samarbeidet med Ap, og samtidig markere uavhengighet for å kunne rekruttere nye medlemmer.

Hun skal stå imot press fra Ap-politikere som vil yppe seg og frigjøre seg fra LOs innflytelse (nå som sjefen er gått fra borde). Hun må tåle å bli kalt «akkademiker» når hun prioriterer utdanningsgruppene under et lønnsoppgjør. Hun må tåle å bli baktalt som «forbanna kvinnfolk» når kvinnedominerte grupper får mer enn gutta for n-te gang på rad.

HUN MÅ BLI bedre på det hun er god på: Hun må analysere det politiske landskapet med enda skarpere syn og legge opp enda djervere strategier. Hun må bygge allianser og nettverk med folk i og utenfor fagbevegelsen, med lærere, sjukepleiere, politi- og lensmenn. Hun må bygge bru mellom gutta i Fellesforbundet og jentene i omsorgsyrkene i kommunene. Hun må passe på at Jan Davidsen i Kommuneforbundet ikke blir for heit på Tove Stangnes i Helse- og sosialforbundet slik at han skiller seg fra LO. Da vil nemlig LO være ille ute.

HUN MÅ BLI bedre på det hun er mindre god på: Hun må opparbeide styrke og autoritet til å føre de slagene som er nødvendige. Hun må tøyle de krefter som nå gjøropprør mot moderasjonslinja. Hun må støtte en omstilling i stat og kommune som gjør at tusenvis må skifte jobb og forlate det trygge. Hun må få medlemmene til å innse at ikke alle industrijobber har livets rett i 2001. Hun må få fundamentalister i egne rekker til å bli med på visse former for privatisering. Hun må tåle konflikter i egen leir. Hun må beseire Finn Bergesen i NHO i åpent lende, og kanskje ta en whisky med ham på bakrommet. Hun må tåle nederlag i forholdet til Ap og regjeringen, og fortsatt bevare roen og humøret. Hun må ikke la mistenksomhet og utrygghet få overtak når verden blir grumsete.

HUN VISTE GODE TILLØP i går. Hun tonet ned motsetningene innad i LO: «En sterk og effektiv offentlig sektor er et konkurransefortrinn for næringslivet - ikke en hemsko.» Klappsalve. Om dem som vil svekke sykelønnsordning og avtalefestet pensjon: «Til dem sier vi bare: Nei takk. Vi vil ikke ha deres kalde og hjerteløse samfunn.» Trampeklapp. Og om LOs oppgaver i det nye århundret: «Våre forgjengere i LO hadde styrke, mot og utholdenhet til å vinne kampen for de målene de satte seg. De vant sin tids kamp for rettferdighet, likeverd og solidaritet. Vi skal jobbe slik at våre etterkommere kan si det samme om oss!» Stående applaus.

MER ENN APPLAUS trenger hun å få demonstrert vitsen med LOs opparbeidede rettigheter. Det får hun best til ved å miste noen av dem. En Høyre-dominert regjering med støtte fra Frp vil derfor være ei gavepakke for Valla.