Trikkedrapet ett år etter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er i dag ett år siden trikkedrapet ved Bislett i Oslo. Gjerningsmannen, som drepte én og skadet fem andre, ble i mai dømt til tvungen psykiatrisk behandling. Han har siden drapet vært pasient ved Dikemark sykehus. Og han var pasient før drapet ble begått. Han var blitt tvangsinnlagt på Ullevål sykehus, men ble skrevet ut etter bare tre dager - uten tilbud og uten oppfølging. Få dager seinere begikk han drapet. Sykehuset og vakthavende overlege har fått en advarsel av Statens helsetilsyn, noe som blant annet har medført at det nå skal være to overleger på hver akuttpost, slik at ikke én får ansvaret for en hel avdeling.

Umiddelbart etter drapet lovet også politikerne å stille flere ressurser til rådighet for akuttpsykiatrien, og i det hele tatt ruste den opp, slik at noe tilsvarende ikke skulle gjenta seg. På dette området har lite skjedd. Tvert imot har for eksempel torturofre og traumatiserte flyktninger fått dårligere tilbud, etter at Psykososialt senter for flyktninger ble nedlagt 1. juli i fjor.

Riktignok lovet helseministeren å bevilge 700 millioner til kommunene for at det psykiatriske tilbudet skulle bli bedre. De pengene har sykehusene sett lite til. Ved Helse Bergen fikk de seks millioner, noe avdelingssjef ved Haukeland sykehus kaller en hån. Hun sier videre til NRK at mangel på ressurser kan ha ført til dødsfall også det siste året, da i form av selvmord. Dette er overlege Øyvind Ekeberg ved Ullevål sykehus enig i. Korridorpasienter er intet uvanlig syn ved de akuttpsykiatriske avdelingene.

Den nedbygging og desentralisering av de psykiatriske helsetilbudene som politikerne ønsker, kan nok være bra for kronisk syke. Men mennesker i akutte psykoser trenger ikke bare øyeblikkelig hjelp. De trenger et sted der de kan få behandling over uker, der de kan roe seg ned og komme til seg selv. Dette trodde vi ville ordnes, siden politikerne engasjerte seg etter den tragiske hendelsen for ett år siden. Men det viste seg å være bare tomme ord. Det ser vi nå.