Trippelagent

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det som skulle blitt triumfens dag for Politiets overvåkingstjeneste (POT), er i stedet i ferd med å utvikle seg til en skandale. Bare timer etter at justisminister Aud-Inger Aure friskmeldte hysj-tjenesten, hagler det med kritiske spørsmål. Statsministeren, utenriksministeren, justisministeren og POT har alle latt seg lure av en rådgiver med spionfeber. Ingen visste at dobbeltagenten Svein Lamark også hadde et oppdrag for VG. Selv beklager rådgiveren at han ikke fikk anledning til å avsløre russernes nettverk i resten av den vestlige verden, og nå vil han skrive bok.
  • I denne farsen er det lett å glemme hva som står på spill. Det gjelder både forholdet til vårt viktigste naboland og behovet for en profesjonell og tillitvekkende overvåkingstjeneste. Den manglende kontrollen i etterforskningen har påført regjeringen en forlegenhet som setter begge deler i fare. Det er sterkt urovekkende når overvåkingssjef Per Sefland må rykke ut og gi strykkarakter til sin egen agent fordi han brøt betingelsene om taushet. Direkte pinlig blir dette etter at både justis- og utenriksministeren dagen før hadde forsvart agentens behov for anonymitet med stort alvor.
  • Enkelte hevder at VG kan bebreides for sin kontakt med agent Lamark. Det mener ikke vi. Avisa har ivaretatt sine journalistiske muligheter og sitt oppdrag overfor offentligheten. Men det er nytt og kanskje tankevekkende at dobbeltagenten satset på offentligheten som sin tredje oppdragsgiver og «livsforsikring».
  • Det viktigste i denne saken er selvfølgelig at det er avslørt politisk spionasje mot norske mål. Men nettopp derfor er det alvorlig at det samtidig er grunn til å stille spørsmål om overvåkingstjenestens profesjonelle nivå. Hva skal man tro om en kontraspionasje som lar seg lure av sine egne agenter?