- Trippeldrapet har satt norsk rekord

Retten har vært satt hele 33 ganger i tilknytning til trippeldrapet på Orderud gård. Jusprofessor Johs Andenæs er ikke i tvil: - 33 er norsk rekord.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den siste rettslige avgjørelsen kom mandag. En ny er ventet allerede i dag.

Trippeldrapet er ikke bare den mest medieomtalte, men også den rettslig sett mest omtalte kriminalsaken i norgeshistorien. Og dette skjer lenge før påtalemyndigheten er i nærheten av en tiltalebeslutning.

- Antallet rettslige avgjørelser er ekstremt høyt. Jeg kjenner ikke til noe tilsvarende, sier den 87 år gamle Johs Andenæs, professor i strafferett og straffeprosess.

Fordelingen

Beslutninger og kjennelser

  • En rettslig beslutning er den enkleste avgjørelsen en rett kan treffe. Den behøver ikke å begrunnes, og er normalt av mer administrativ art.
  • En rettslig kjennelse er en avgjørelse som kan avslutte en sak, eller en avgrenset del av saken. For eksempel spørsmål om varetekt.
  • Både beslutninger og kjennelser kan som hovedregel påkjæres.
  • Den viktigste formen for domstolsavgjørelser, er dom . Den avslutter saken og kan som hovedregel bare angripes ved anke. Etter beslutning og kjennelse kalles det siste rettslige trinnet for dom.

Gjennomsnittlig har retten vært satt mer enn 1,5 ganger i uka siden de første pågripelsene.

20 av 33 ganger har retten vært i aksjon for å avgjøre fengslingsspørsmål.

Sju ganger har politiet henvendt seg til retten og fått beslutning om tilgang på telefonutskrifter.

To rettslige kjennelser er blitt avsagt om 180-samtalen.

  • Kravet om innsyn i attentatdokumentene gikk én rettslig runde.

Én gang har retten behandlet politiets krav om å pålegge forsvarerne taushetsplikt.

- Underlig sak

Professor Andenæs forklarer det voldsomme antallet rettsmøter og rettslige avgjørelser slik:

- Antall aktører er høyt. Dessuten er saken meget spesiell.

- Hva legger du i det?

- Trippeldrapet er en underlig sak. Jeg følger den nøye. Fortsatt holder jeg alle muligheter åpne.

- Har aktørene utnyttet sine kjæremålsmuligheter urimelig?

- Vanskelig å svare på. Nei, jeg synes ikke systemet er misbrukt, konkluderer Andenæs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Advokat Frode Sulland, som forsvarer Veronica Orderud, er den mest aktive. Ni ganger har han påkjært rettslige nederlag.

- Ligger det taktikk i å påkjære?

- Jeg påkjærer i bred front når det dreier seg om fengslinger, ettersom domstolene har lagt listen for lavt og ikke ivaretatt oppgaven som garantist for de siktedes rettssikkerhet. I andre saker har jeg påkjært for å protestere mot uakseptable forsøk på å vanskeliggjøre forsvarernes arbeidssituasjon.

Markerer

Cato Schiøtz (Per Orderuds forsvarer) er enig:

- Alle våre kjæremål har vært betimelige. Det er viktig å markere hvor lavt lista ligger for varetektsfengsling og brev- og besøksforbud i Norge. Skulle jeg ha akseptert total isolasjon av min klient? Da ville jeg akseptert en praksis som stiller oss i internasjonal forlegenhet.

Steinar Wiik Sørvik har en annen taktikk:

- Jeg legger ikke ned et formidabelt arbeid i kjæremål for hver gang å tape. Sulland og Schiøtz må gjerne springe foran og rydde vei. Sjøl vil jeg vente til det foreligger positive føringer fra forhørsretten. Da vil jeg påkjære, sier Lars Grønnerøds forsvarer.